Hva er fremtidsfullmakt?
En fremtidsfullmakt gir deg mulighet til selvbestemmelse, også etter at «hodet svikter». Den som lager en fullmakt, kalles fullmaktsgiver. Den som utpekes av fullmaktsgiver, kalles fullmektig.

Fullmaktens hovedtrekk

Fullmakten utformes generelt slik at fullmektigen skal håndtere løpende utgifter og inntekter, forvalte fast eiendom, kunne gi gaver eller forskudd på arv på dine vegne, eller det å håndtere helseopplysninger. Du kan også bestemme at fullmektig skal ha regnskaps- og opplysningsplikt overfor andre, eller så kan andre personlige preferanser fremgå av fullmakten. Det er også mulig å tidsbegrense fullmakten.

En fremtidsfullmakt slår først inn ved kognitiv svikt, og er etter vergemållovens § 78 definert som «en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten». En fremtidsfullmakt gjelder med andre ord bare der du er i live, i motsetning til et testament som gjelder etter at man er død.

Det er lurt å ta med en setning om at fullmakten trer i kraft, når lege har uttalt at du har fått et betydelig redusert kognitivt fungeringsnivå. Fastlegen bør med andre ord ha en bekreftet kopi av fullmakten, slik at fullmektig også kan kontaktes direkte ved behov. Fullmakten må ellers oppbevares privat av fullmaktsgiver og fullmektig, da det ikke finnes noe sentralt system.

En annen variant er det man kaller en «vedvarende fremtidsfullmakt». Da har man vanlig fullmakt som for eksempel gjelder allerede fra signaturdato, og den gjelder på vanlig måte mens fullmaktsgiver er ved «sine fulle fem». Hvis fullmakten i tillegg sier at den skal gjelde etter inntrådt sykdom som beskrevet i vergemålsloven § 78, vil man altså kalle det en vedvarende fremtidsfullmakt. Lovgiver har forutsatt at denne kombinasjonen skal være lovlig, ifølge Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) pkt. 10.2.4 avsnitt 7. Fordelen her er at fullmaktsgiver får «testet» ut fullmektigen, mens han ennå er ved «sine fulle fem».

Hvorfor fremtidsfullmakt?

Hovedargumentene for å lage en fremtidsfullmakt, er at du selv peker ut en person du stoler på som skal forvalte dine verdier. Da kan du bestemme både hvordan du ønsker verdiene forvaltet, og du kan definere dine personlige ønsker. Fremtidsfullmakten blir altså et skreddsydd privat alternativ til det å få oppnevnt offentlig verge. Det offentlige vil jo ikke kjenne dine spesielle ønsker, og vil «bare» forvalte verdiene gjennom bankinnskudd med ordinær avkastning. Har du et selskap, aksjer m.v. vil det altså være desto større grunn til å la andre enn det offentlige håndtere verdiene.

En fullmektig kan i prinsippet også kreve skifte av et uskiftet bo, ifølge Høyesterett (HR-2019-1758-A). Det å skreddersy fullmakten, innebærer at du på forhånd kan definere hva som er dine hovedinteresser. Det bør også gjøres, fordi det etter loven da skal gjøres en objektiv vurdering av om vergen er habil. Det å ha sagt noe om hva du ønsker på forhånd, og ved å begrunne hvorfor du ønsker det, kan det få betydning for om vergen du har utpekt anses som inhabil eller ikke.

Det er også anbefalt av lovavdelingen, som i en uttalelse 26.februar 2015 bl.a. sa; «Dersom vergen har et mandat som omfatter å bistå en person med å kreve skifte av uskifteboet, må vergen forsikre seg om at dette er i tråd med personens egne ønsker – så langt de kan klarlegges, jf. vergemålsloven § 33».
Med andre ord bør dine ønsker – for eksempel om å skifte boet – fremgå tydelig og godt begrunnet.

Gyldighet

En fremtidsfullmakt som fyller vilkårene i loven, er gyldig uten stadfesting fra Fylkesmannen. Etter vergemålsloven § 84 «kan» fullmektigen be om stadfestelse. En betingelse er at fullmakten er utløst, dvs. at det foreligger en form for kognitiv svikt.

Statens kartverk krever stadfestelse før tinglysning. Det kan også være enklere å bruke fullmakten overfor andre når den er blitt stadfestet.
Stadfestelse forutsetter ifølge Rettsdata Total (Forsberg:2018):

« Vgml. § 84 angir hvilken dokumentasjon som er nødvendig for at Fylkesmannen skal kunne ta stilling til om fremtidsfullmakten kan stadfestes eller ikke. Følgende må sendes inn:

– Fremtidsfullmakten i original
– Utfylt søknadsskjema (søknadsskjema er tilgjengelig på Fylkesmannen sine nettsider).
– Dokumentasjon på at fullmaktsgivers nærmeste pårørende er varslet om fremtidsfullmaktens innhold og ikrafttredelse. Denne dokumentasjonen skal være signert av de pårørende, og sendes inn sammen med søknadsskjemaet.
– Legeerklæring hvor det tas stilling til:
– Fullmaktsgivers diagnose
– Fullmaktsgivers evne til å ivareta egne interesser i økonomiske og personlige forhold
– Om en eventuell manglende evne til å ivareta egne interesser har sammenheng med vedkommendes diagnose
– Vurdering av fullmaktsgivers samtykkekompetanse når det gjelder personlige (herunder representasjon overfor offentlig myndighet) og økonomiske interesser.

I tillegg vil Fylkesmannen også be om at fullmektigen sørger for at lege oversender journalopplysninger/legeerklæring som gir Fylkesmannen informasjon om fullmaktsgiverens sinnstilstand på tidspunktet da fullmakten ble opprettet. Dette er særlig viktig i de situasjonene der fullmakten ble opprettet forholdsvis kort tid før den trer i kraft, eller der fullmaktsgiveren hadde en begynnende kognitiv svikt på opprettelsestidspunktet.»

Tilsvarende fremgår av vergemålsforskriften § 30 med videre henvisninger.

Advokat

Fremtidsfullmaktene er som regel kurante å sette opp etter maler fra for eksempel Fylkesmannen. Men der du har spesielle behov, bør ønskene kontrolleres nærmere opp mot lovens vilkår og formkrav, opp mot rettspraksis og opp mot for eksempel tolkningsuttalelser fra lovgiver. Som i livet ellers, kan små detaljer avgjøre om fullmakten faktisk får den virkning du ønsker, og klare formuleringer kan også forebygge fremtidige konflikter.