Det er ofte kostbart og tidkrevende å kjempe for sine rettigheter i møte med NAV, kommunens byggesaksavdelinger og andre offentlige organer. Dersom du klager og får medhold, har du som hovedregel krav på å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med klagebehandlingen.

Når et vedtak blir endret til fordel for klager, skal vedkommende etter forvaltningsloven tilkjennes erstatning for «vesentlige kostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket, med mindre særlige forhold taler mot det».

Dette innebærer for det første at endringen klagen medfører må være til klagers «gunst», som det heter i loven. Dersom klagen medfører at forvaltningsorganet ser på saken på nytt på grunn av klagen, og finner grunn til å endre vedtaket slik at det medfører en større ulempe for klager, har man altså ikke krav på dekning av saksomkostninger.

Videre er det kun «vesentlige kostnader» man har krav på å få dekket. Dette medfører at bagatellutgifter som porto for å sende klagen per post ikke er omfattet. Utgifter til advokat og annen bistand fra sakkyndige er klart omfattet, så lenge slike salærkrav er i samsvar med det alminnelige bransjenivået.

Omkostningene må i tillegg ha vært «nødvendige» for å få endret vedtaket. Dette kravet innebærer eksempelvis at dersom klager burde forstått at det ville vært tilstrekkelig å henvende seg til forvaltningsorganet og gjort dem oppmerksom på en faktafeil, så vil advokatutgifter anses unødvendige.

Sivilombudsmannen har imidlertid vurdert flere saker der forvaltningsorgan har avslått dekning av saksomkostninger fordi de anså utgiftene til å være unødvendige. Sivilombudsmannen legger til grunn at dersom klager hadde grunn til å tro at saksomkostningene var nødvendige, skal disse dekkes selv om utgiftene objektivt sett ikke hadde vært nødvendige.

Dette innebærer at utgangspunktet og den klare hovedregelen er at en klager har krav på dekning av sine saksomkostninger ved medhold i en klage.