Den nye arveloven trer i kraft 1. januar 2021. Arvelater får nå større frihet til å bestemme hvordan arven skal fordeles, barn fra tidligere forhold gis bedre vern, og den såkalte pliktdelsarven for arvingens barn økes.

I den nye loven får testator (den som har opprettet testamentet) større frihet til å bestemme over verdifulle gjenstander i testamentet ved at det såkalte kvalitative pliktdelsvernet fjernes i den nye loven. Dersom den avdøde eksempelvis etterlater seg en eiendom som har en verdi som overstiger en arvings del av sin arv, kan det fastsettes i testament at arvingen skal arve eiendommen mot å betale den overstigende verdien tilbake til boet.

Videre vil samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, etter den nye loven ha arverett etter hverandre. Arven utgjør som for ektefeller 4 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet, men for samboere kan denne arven begrenses og utvides ved testament.

Det er ytterligere en endring i den nye loven at det ikke lenger er nødvendig å ha vitner tilstede samtidig ved opprettelsen av testament. I den gjeldende «gamle» arveloven ville dette medført at testamentet ble ugyldig.

Den nye arveloven øker også det beløpet arvelaters barn har krav på som såkalt pliktdelsarv.

Pliktdelsarven er den delen av formuen som man ikke kan fritt råde over i testamentet, og medfører en rett for den avdødes barn på 2/3 av formuen vedkommende etterlater seg.

Dette kravet på 2/3 av formuen avdødes barn har er imidlertid begrenset til et maksbeløp. I den nye arveloven økes dette taket fra dagens kr 1 000 000,-, til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet, noe som i dag tilsvarer anslagsvis kr 1 500 000,-.

En naturlig følge av denne lovendringen vil være at enkelte testamenter vil opprettes mens den «gamle» loven gjaldt, men først bli aktuelle etter den nye loven har trådt i kraft.  Medfører lovendringen at et testamente inngått etter den «gamle» loven, der arvelaters barn kun skal motta pliktdelsarven på kr 1 000 000,-, blir ugyldig dersom testator fremdeles er i live etter 1.1.2021?

I et slikt tilfelle vil et trolig bli lagt til grunn at testators vilje var at barnas arverett skulle begrenses så langt det lot seg gjøre innenfor lovens rammer, og likevel anse det gyldig ved å oppjustere beløpet barna mottar fra kr. 1 000 000,- til 15G.

Det er videre slik at dersom testator dør innen ett år etter at den nye loven har tredd i kraft, så skal de gamle reglene gjelde. Problemstillingen over vil derfor bare gjøre seg gjeldende dersom testator dør senere enn dette.