Nulltimerskontrakter er brudd på arbeidsmiljøloven

Nulltimerskontrakter er arbeidskontrakter der stillingsprosent ikke er oppgitt, hvor arbeidstaker ikke vet minimum antall timer vedkommende skal jobbe. Vi opplever at mange som kontakter oss for bistand i arbeidstvister fremdeles har slike arbeidskontrakter, til tross for lovendringen som gjorde slike arbeidsavtaler ulovlige i 2019.

Nulltimerskontrakter presenteres ofte som ansettelse som «tilkallingsvikar», «ekstrahjelp», «fast ansettelse uten garantilønn» eller tilsvarende, for å tilsynelatende oppfylle lovens krav om fast ansettelse. Det kan dessverre se ut som at mange arbeidsgivere ikke har oppfattet eller velger å bevisst se bort fra at nullkontrakter nå er forbudt.

I arbeidsforhold uten fast stillingsprosent vet arbeidstaker ikke om eller hvor mye det blir utbetalt i lønn, eller om det blir utbetalt lønn ved sykdom. Den ansatte vet ikke hvor mye vedkommende skal jobbe i fremtiden, og er dermed i stor grad avskåret fra å planlegge sin egen hverdag.

Denne typen arbeidsvilkår skaper en betydelig grad av utrygghet og uforutsigbarhet, og gir useriøse arbeidsgivere anledning til å straffe ansatte ved å ikke tilby arbeid dersom den ansatte eksempelvis stiller kritiske spørsmål.

Slike kontrakter er nå altså forbudt.

Etter lovendringen i 2019 skal ALLE arbeidskontrakter inneholde stillingsbrøk med spesifisert arbeidstid og garantert lønn, samt opplyse stedet/stedene arbeidet skal foregå. For sesongarbeidere må det presiseres at den ansatte kun får lønn i visse aktive perioder i arbeidsavtalen, og disse periodene må konkretiseres.

Det er ingen nedre grense for størrelsen på stillingsbrøken den ansatte skal ha, men arbeidskontrakten skal inneholde et reelt stillingsomfang. For å unngå at det anvendes kontrakter som gir ansatte en lavere stillingsbrøk på arbeidskontrakten enn det arbeidsgiver faktisk forventer skal utføres, oppstiller arbeidsmiljøloven en regel om endring av stillingsbrøken: Som hovedregel har deltidsansatte som i det siste året jevnlig har arbeidet ut over den avtalte stillingsprosenten rett på en stilling som tilsvarer faktisk arbeidstid i denne perioden.