En foreldretvist oppstår når foreldre ikke blir enige om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast, eller hvor mye samvær barnet skal ha med hver av dem.
Hva er en foreldretvist?
En foreldretvist oppstår når foreldre ikke blir enige om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast, eller hvor mye samvær barnet skal ha med hver av dem. Slike saker reguleres av barneloven og avgjøres alltid ut fra hva som er best for barnet («barnets beste»). Det er foreldrene som bestemmer, men klarer de ikke bli enige, må domstolen avgjøre uenigheten.
Hva betyr «barnets beste» i praksis?
Barneloven sier at avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær «først og fremst» skal rette seg etter det som er best for barnet. Domstolen foretar en konkret og fremtidsrettet vurdering: Hvilken løsning vil best trygge barnets oppvekst og utvikling fremover, basert på alle relevante forhold i saken.
Hvilke typisk momenter vektlegges når bosted skal bestemmes?
- Om det vil være dramatisk og belastende for barnet å måtte flytte (status quo)
- Om barnet kan fortsette i samme barnehage/skole og beholde venner og nærmiljø
- Stabilitet i hjem, økonomi og hverdag hos hver av foreldrene
- Barnets følelsesmessige tilknytning til hver av foreldrene
- Foreldrenes personlige egenskaper og omsorgsevne
Listen er ment som noen viktige eksempler. Som hovedregel anses mor og far å ha like omsorgsevner, og personlige forhold får først betydning dersom det er risiko for vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. Men også der domstolen blir nødt til å trekke opp et skille mellom foreldrene for å avgjøre fast bosted for barnet. Da må alle sider av omsorgsevnen vurderes nøye, gjerne gjennom en grundig sakkyndig vurdering. Det er tradisjon i norsk rettspraksis for å legge nokså stor vekt på hensynet til status quo.
Har barnet rett til samvær med begge foreldrene?
Barn har rett til samvær med begge foreldre, og den som barnet ikke bor fast hos har som utgangspunkt rett til samvær. Samvær kan bare nektes dersom det ikke er til barnets beste, for eksempel ved reell risiko for vold eller overgrep.
Hva menes egentlig med risiko for overgrep/vold? Må det være mer enn 50 prosent sjanse?
Barneloven er kanskje litt spesiell der, man skal ikke ta store sjanser fordi det handler om barn.
Beviskravet må vurderes konkret i hver sak. Men det kreves generelt ikke sannsynlighetsovervekt ved mistanke om vold og overgrep, ifølge Ot.prp. nr. 103 (2004-2005) med merknader til § 48 andre ledd: …»hvilken grad av sannsynlighet som må foreligge vil avhenge av de konkrete omstendighetene i saken, hvor forhold som arten av overgrep det er fare for, alvorlighetsgrad og personlige forhold hos de involverte kan få betydning». Videre heter det at «…dersom det er risiko for alvorlige overgrep, vil det kunne tilsi at det skal mindre til for at beviskravet anses oppfylt».
Den som får fast bosted, gir det noen økte rettigheter?
Ja, bostedsforelderen har for eksempel en rett til å bestemme/flytte innenlands med barnet uten å være avhengig av samtykke fra den andre, eller bestemme barnehage. Loven gir samlet sett større myndighet til en bostedsforelder. Og det vil kunne påvirke støtte fra det offentlige.
Får barnet si sin mening?
Barn skal få informasjon og mulighet til å si sin mening, og den skal vektlegges etter alder og modenhet. Fra barnet er 7 år skal det høres, og fra 12 år skal barnets mening ha stor vekt. Mindre barn enn 7 år kan bli hørt hvis modenhet mv. tilsier det.
Hvordan kommer jeg i gang – og trenger jeg advokat?
Nei, du er ikke nødt til å ha advokat, men de fleste velger å få noe hjelp fordi det er mange begrep og mye regler å holde styr på. Ofte er det nok med litt veiledning, andre ganger vil man ha hjelp gjennom hele prosessen. Før en slik sak kan bringes inn for domstolene, må dere til mekling ved familievernkontoret og du må ha fått en meklingsattest.
Som forelder, har man en plikt til å gjøre så godt du kan for å løse saken. Mange saker løses der eller ved hjelp av forhandlinger mellom partene/advokatene. Dersom saken må til retten, vil advokaten din kjenne saken godt og hjelpe deg å belyse hva du mener er best for barnet, og hjelpe deg med å innhente bevis.
Hvordan fungerer det i domstolen?
Etter at stevning og tilsvar er mottatt hos domstolen, vil retten oftest innkalle til et saksforberedende møte hvor foreldrene får snakke direkte til dommeren og til en sakkyndig psykolog, som domstolen har betalt for å komme dit.
Ofte vil retten igangsette prøveordninger så man kan gjøre seg noen erfaringer. Domstolen og den sakkyndige gir gjerne litt signaler til partene i den forbindelse. Hvis foreldrene fortsatt ikke klarer å bli enige, gjentar man ofte øvelsen med en ny vri. Man prøver alltid å unngå rettssak.
Og går heller ikke det, må det gjennomføres hovedforhandling – en rettssak. Dommeren vil da skrive en dom som avgjør hvor barnet skal bo og hvor mye samvær den andre parten skal ha med barnet. Det er i hvert fall hovedregelen. Hele prosessen fra start til slutt, kan som regel ta 3-12 mnd. helt avhengig av saken.
Hvordan dekkes kostnadene?
Domstolen krever ikke gebyr i slike saker, og det er domstolen som betaler for den sakkyndige psykologen.
Egne advokatutgifter må du normalt dekke selv, men du kan ha en advokatforsikring som dekker kostnadene helt eller delvis. Da må oftest forsikringen ha blitt tegnet før det var noen uenighet og før det var tale om mekling. Det avhenger av forsikringsvilkårene.
Noen advokater påtar seg også oppdrag på fri rettshjelp, hvis du kvalifiserer for det.
Hvis du vinner, kan du ikke regne med å få tilbake kostnadene dine fordi saken handler om barn. Det er praksis for at man må dekke egne kostnader, og det er altså hovedregelen.
Ta kontakt:
- Har du spørsmål om din situasjon, eller står du midt i en konflikt? Ta gjerne kontakt med oss for en innledende vurdering på telefon.
- Vi anbefaler litt veiledning før konflikten blir for tilspisset: konflikt kan være skadelig for barnet
- Generelt: sett barnets interesser foran dine egne behov
Advokat Håkon Pinderød Eliassen har bred og lang erfaring med foreldre og barn.
Telefon: 916 33 327
E-post: he@advokatfirmaoglend.no
