Utgangspunktet er at en eier fritt disponerer over egen eiendom, og bestemmer selv hva han eller hun vil foreta seg på egen eiendom. Denne friheten har imidlertid visse rammer.
Nabolovens regler
De viktigste reglene for eiendom finner du i naboloven. Utgangspunktet er at en eier fritt disponerer over egen eiendom, og bestemmer selv hva han eller hun vil foreta seg på egen eiendom. Denne friheten har imidlertid visse rammer.
Det følger av naboloven § 2 at ingen må
«ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på graneeigedom».
Grunnvilkåret er at aktiviteten er «urimelig eller uturvande», hvilket betyr «urimelig eller unødvendig», og handlingen må føre til «skade eller ulempe» for en naboeiendom (her omfattes også eiendommer som ikke direkte grenser til den aktuelle eiendommen).
Handlinger som utføres i ren sjikanehensikt vil lett bli ansett ulovlige. Det er imidlertid ikke et vilkår for å ramme unødvendige handlinger at disse er satt i verk i den hensikt å plage naboen. Tiltak som i utgangspunktet kan ha et fornuftig formål vil også være ulovlige dersom disse gjennomføres på en unødvendig skadelig måte.
For at et tiltak skal være «urimeleg» til skade eller ulempe, må skaden eller ulempen overstige en viss tålegrense. Det fremgår av § 2 andre ledd at
«[i] avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.
I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.»
