Publisert av Advokatfirma Øglænd & Co – Stavanger / Sandnes |
Har du fått en personskade på grunn av en yrkesskade, bilulykke eller en ulykke på fritiden? Her følger en oversikt over erstatningsordninger og ulykkesforsikringer som ofte kan gi deg erstatning.
I Norge er det forsikringsplikt for alle motorvogner, og det er objektivt erstatningsansvar for alle skader som er forårsaket av biler, eller som biler «gjer» – se bilansvarsloven § 4 (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-02-03). Det betyr at du, dersom du blir påkjørt, er passasjer i en bil som kolliderer, eller du selv kjører en bil som kolliderer, har et forsikringsselskap som er ansvarlig for personskaden din. Dersom du sitter igjen etter et slikt uhell med en personskade og et økonomisk tap uten at et forsikringsselskap har erstattet tapet ditt, bør du kontakte oss for en uforpliktende samtale om det.
Dersom du skader deg i en ulykke på jobb, eller du er eller har vært utsatt for noe på jobb som har gjort deg syk, kan skadene og tapet du har fått være en yrkesskade som skal erstattes etter yrkesskadeforsikringsloven. Alle norske arbeidsgivere har plikt til å tegne yrkesskadeforsikring. Dersom du blir ute av stand til å jobbe i kortere eller lengre tid, og du taper lønn i løpet av denne perioden, kan du kreve erstatning for tapet. Blir du varig ufør, eller du får en betydelig og varig medisinsk invaliditet, kan du kreve at din arbeidsgivers forsikringsselskap gir deg erstatning for det.
Du kan lese mer i yrkesskadeforsikringsloven her: (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-16-65?q=yrkesskadeforsikringsloven).
Dersom du blir påført en yrkesskade, har du også rett til en rekke ytelser fra NAV, ut fra hva slags situasjon du har blitt stilt i på grunn av yrkesskaden. Ytelsene omfatter støtte til helsetjenester, egen beregning for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, og menerstatning. Se folketrygdloven §13-2: (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-10#KAPITTEL_5-10).
De som er omfattet av statlig eller kommunal tariffavtale, Spekteravtalen eller andre tariffavtaler med tilsvarende yrkesskadeordninger, vil kunne ha rett til en erstatning fra arbeidsgiverens yrkesskadeforsikringsselskap dersom man får vedtak om menerstatning etter yrkesskade fra NAV, eller vedtak om uføretrygd med yrkesskadefordeler. Eksempler på hovedtariffavtaler der dette er aktuelt finner du her:
- Hovedtariffavtalen KS § 11 (https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/lonn-og-tariff/hovedtariffavtalen-1.5.2018-30.4.2020.pdf)
- Hovedtariffavtalen i staten for Akademikerne (https://www.regjeringen.no/contentassets/43efadcb4e394a5fa57176b00f7b07ea/2019/hovedtariffavtalen_2018-20_mellomoppgjor19_akademikerne.pdf) – tilsvarende for LO Stat, Unio og YS Stat (https://www.regjeringen.no/contentassets/43efadcb4e394a5fa57176b00f7b07ea/2019/hovedtariffavtalen_2018-20_mellomoppgjor19_akademikerne.pdf) og en rekke andre tariffavtaler.
Dersom du blir utsatt for en ulykke på fritiden, eller på reise til eller fra jobb, kan en rekke erstatnings- og forsikringsordninger være aktuelle, avhengig av hvordan skaden oppsto.
Mange skader er omfattet av enkle reise- eller fritidsforsikringer, som kan dekke utgifter til medisinsk behandling, eller gi rett til menerstatning dersom du får en varig skade av noen art. Her bør man merke seg at mange slike forsikringer også kan gi erstatning for «små» skader, forutsatt at de er varige – for eksempel korsbåndsbrudd i kneet. Noen tegner også helseforsikringer, som gir gode erstatningsrettigheter dersom man er uheldig og blir skadet.
Mange har også forsikringsordninger for fritiden gjennom arbeidsgiver uten at man tenker over det – også disse kan erstatte behandlingsutgifter og gi rett på menerstatning. En del har også såkalte behandlingsforsikringer, som gir rett til å få betalt medisinsk behandling.
Utover rene forsikringsordninger finnes flere erstatningsordninger som kan være aktuelle, for eksempel Norsk Pasientskadeerstatning dersom man har fått en personskade på grunn av medisinsk feilbehandling. Se mer om dette her:
Avhengig av hva som er grunnen til at du ble skadd, kan det også tenkes at et firma, en kommune, staten eller en privatperson kan være erstatningsansvarlig for din skade etter alminnelige erstatningsrettslige regler, for eksempel arbeidsgiveransvaret i skadeerstatningsloven § 2-1 (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1969-06-13-26?q=skadeerstatningsloven) eller produktansvaret (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-12-23-104?q=produktansvarsloven).
Dersom du har blitt utsatt for en voldshendelse, kan du kreve erstatning fra den som har utført volden. Du kan eventuelt søke om å få ditt tap erstattet fra Kontoret for Voldsoffererstatning. Se mer om dette i voldsoffererstatningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-04-20-13?q=voldsoffererstatningsloven).
Hvis du mener du har et erstatningskrav på grunn av din skade, bør du melde fra til riktig instans så snart som mulig. Forsikringsselskaper vil noen ganger hevde at man har meldt en skade for sent på grunn av meldefristen i forsikringsavtaleloven § 18-5 (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-16-69?q=forsikringsavtaleloven), noen ganger feilaktig. Det er tilrådelig å få bistand fra advokat dersom du ikke får aksept for ditt krav om erstatning.
Skrevet av advokat Gullik Maudal Huseby https://advokatfirmaoglend.no/om-oss/