Det er ofte vanskelig for en arbeidstaker å bevise trakassering, mobbing eller andre kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. I hvilken grad kan en arbeidstaker benytte seg av skjulte opptak for å ivareta sine interesser i slike situasjoner?
Lydopptak av samtaler er et inngripende tiltak. Utgangspunktet etter personopplysningsloven er derfor at man må informere og be om samtykke før lydopptak foretas. Det kreves i tillegg at opptaket har et legitimt formål. Skjulte opptak av samtaler man ikke selv deltar i er videre straffbart etter straffeloven.
Til tross for det ovennevnte er det likevel enkelte tilfeller der arbeidstaker kan foreta skjulte opptak av sine samtaler med arbeidsgiver. Etter personvernforordningen (GDPR) gjelder det et unntak fra forbudet mot skjulte opptak dersom disse skjer i rent personlige situasjoner.
Dersom en situasjon er av stor betydning av den som foretar opptaket som privatperson, ikke som arbeidstaker, vil skjulte lydopptak på arbeidsplassen av samtaler vedkommende selv deltar i etter dette unntaket kunne gjennomføres.
Trusler, mobbing og trakassering er ikke noe en arbeidstaker må finne seg i som en følge av ansettelsesforholdet. Gjentatte tilfeller av slike situasjoner vil i stedet være krenkelser av personlig art, som er avgjørende for den ansattes integritet og verdighet. I slike tilfeller vil skjulte lydopptak derfor kunne gjennomføres, tross lovens hovedregel om at slike opptak i utgangspunktet er forbudt.
Opptakene vil også kunne anvendes som bevis i en eventuell rettssak mot arbeidsgiver, forutsatt i henhold til rettspraksis at de ikke er skaffet til veie på en måte som må karakteriseres som «illojal og støtende».
