«Huskeliste» – hva bør man undersøke før man engasjerer en entreprenør, og hvor finner man informasjon?

Det viktigste forbruker gjør for å forebygge det å stå igjen «rettsløs» overfor en useriøs håndverker, er å vurdere om avtaleparten er økonomisk solid før avtale inngås.

Her er for eksempel «proff.no» et tips for å sjekke opp nøkkeltall. Både proff.no og brønnøysundregistrene, er aktører som selger tilgang til fulle regnskap for en billig penge. Hos Brønnøysundregistrene kan man også slå opp gratis hvilke personer som styrer et selskap. Da kan man samtidig sjekke at selskapet ikke allerede er konkurs, eller for eksempel om regnskapsfører/revisor har fratrådt. Det er i så fall et dårlig tegn.

Er et aksjeselskap (AS) økonomisk ute av stand til å gjennomføre jobben, kan de som står bak selskapet gjøres personlig ansvarlig bl.a. ifølge aksjeloven § 17-1 og rettspraksis. Det samme gjelder der enkeltpersoner i selskapet på andre måter opptrer uaktsomt. Manglende informasjon om økonomien og såkalt underkapitalisering av selskapet, kan bety at de som står bak selskapet, kan gjøres personlig ansvarlig ved konkurs.

Inngår du avtalen med en privatperson/enkeltpersonsforetak, kan man for eksempel ut fra adressen sjekke om vedkommende eier eiendom i Norge, om denne er pantsatt opp til «pipa», eller om det er registrert utleggspant på eiendommen. Panteheftelser kan sjekkes gratis via seeiendom.no.

Om de som står bak et selskap burde ha forstått at det var helt urealistisk å gjennomføre avtalen ut fra selskapets dårlige økonomi, blir disse fort personlig ansvarlig. Da sier man gjerne at de har misbrukt aksjeselskapsformen og heller ikke fortjener et vern.
Kontrakt eller annen skriftlig avtale, er svært viktig, både med hensyn til hvem som er part, pris, arbeidsbeskrivelse, kvalitet, og dato for ferdigstillelse. Forbrukerrådet tilbyr både sjekklister og standardkontrakter gratis. Vegrer håndtverkeren seg for å skrive en avtale eller bekrefte dine e-poster skriftlig, er rådet å skygge unna.

Ytelse mot ytelse er også et svært viktig prinsipp. Krever håndtverkeren forskudd, bør du nok som hovedregel si nei og velge noen andre. Penger du har innbetalt på forskudd regnes for å være kreditt, og vil oftest gå tapt ved konkurs, og man har heller aldri noen garanti mot svindel.

Eksempel på tjenester som ofte kan inneholde omtale, er «anbudstorget», «mittoppdrag» og «tjenestetorget». Ut fra hvilken jobb du skal ha gjort, bør man sjekke godkjenningene: Her kan det nevnes de som er godkjent for våtrom (ffv.no), mesterbrevregisteret (mesterbrev.no), og eventuell sentral godkjenning hos DIBK (Direktoratet for byggkvalitet, DIBK.no). Elektrikere kan sjekkes opp via sikkerhverdag.no.
Alt dette er gode kilder til å innhente informasjon om en håndverker før avtale inngås. Forundersøkelser gir ingen garanti for et vellykket valg av entreprenør, men det kan være til hjelp.