Koronakrisen har medført at mange arbeidstakere blir pålagt av arbeidsgiver å jobbe hjemmefra. Mange opplever en slik arbeidsform som belastende, og ønsker så langt som mulig å få utføre arbeidet på sitt faste arbeidssted. Har arbeidsgiver rett til å kreve at de ansatte jobber fra hjemmekontor?
I enkelte arbeidsavtaler, både individuelle avtaler og tariffavtaler, er arbeidsgivers adgang til å pålegge hjemmekontor avtalt konkret. I slike tilfeller har arbeidsgiver klart rett til å pålegge bruk av hjemmekontor. Videre kan arbeidsgiver utenom slike tilfeller pålegge hjemmekontor når den ansatte ikke kan møte på det avtalte arbeidsstedet grunnet anbefalinger eller krav fra myndighetene, eller fordi den ansatte er i karantene.
Arbeidsgivers styring og kontroll med arbeidstakere ut over de tilfellene som er nevnt over må skje i kraft av den såkalte styringsretten. Styringsretten er arbeidsgivers rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt å inngå og si opp arbeidsavtaler. Styringsretten er ikke ubegrenset, men begrenses av lovbestemmelser, arbeidsavtalen, tariffavtaler, og i enkelte tilfeller av etablert praksis i arbeidsforholdet. Det foreligger dessuten visse saklighetskrav ved utøvelse av styringsretten.
Det er ikke avklart i norsk rett om denne styringsretten gir arbeidsgiver adgang til å pålegge hjemmekontor.
Det fremgår av arbeidsmiljøloven § 14-6 b at arbeidsstedet skal fremgå av arbeidskontrakten. Dersom pålegg om bruk av hjemmekontor medfører et avvik i forhold til det avtalte arbeidstedet, vil dette trolig medføre en så vesentlig endring av arbeidsforholdet at dette ikke kan gjennomføres mot den ansattes vilje i kraft av styringsretten.
Arbeidsgiver må i så fall gjennomføre en såkalt endringsoppsigelse, en oppsigelse av den eksisterende arbeidsavtalen med tilbud om ny avtale, for å kunne pålegge hjemmekontor.