En yrkessykdom er en sykdom man har blitt påført på grunn av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet.
Dersom man får påvist en yrkessykdom, kan dette gi deg både rett til ytelser fra NAV, og rett til erstatning for ditt økonomiske tap.
Fordi reglene om yrkessykdom er komplekse, anbefales det å engasjere en advokat tidlig i løpet av en yrkessykdomssak. Ofte vil et yrkesskadeforsikringsselskap være ansvarlig for å erstatte kostnadene til advokatbistand.
Vi har god oversikt over saksgangen i yrkessykdomssaker, og har mangeårig erfaring med å bistå i slike saker. I det følgende gis en oversikt over saksgangen, partene man må forholde seg til, og hvilke spørsmål som kan oppstå underveis.
1. Hvilke sykdommer gjelder yrkessykdomsordningen / forsikringen?
Hvilke sykdommer som kan godkjennes av NAV som yrkessykdommer, er listet opp i yrkessykdomsforskriften, eller «Forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade», som du kan finne her: Forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade
Noen eksempler på yrkessykdommer er:
- Astma.
- Allergier.
- Hånd- arm- vibrasjonssyndrom (HAVS) og andre plager pga vibrerende maskiner og pressluftverktøy.
- Løsemiddelskader.
- Tinnitus eller hørselsskader.
- Sykdommer som skyldes smitte på arbeidsplassen.
Listen her er ikke uttømmende. Dersom man har blitt syk av forhold på arbeidsplassen, bør man undersøke nærmere om helseplagene eller sykdommen man har kan være en yrkessykdom.
2. Melding om yrkessykdom og medisinsk utredning
Både arbeidsgiver og leger har meldeplikt til Arbeidstilsynet, dersom det har oppstått sykdom som de tror kommer av arbeidssituasjonen din. NAV informerer om arbeidsgivers meldeplikt her. Legenes meldeplikt finner du mer informasjon om her.
Ved mistanke om yrkessykdom, kan din fastlege også henvise deg videre til yrkesmedisinsk eller arbeidsmedisinsk avdeling, som kan utrede deg medisinsk og gi en vurdering av om plagene du har er å oppfatte som en yrkessykdom eller ikke.
Også NAV kan engasjere spesialist for utredning av medisinske spørsmål etter at en yrkessykdomssak er meldt dit.
Melding om en yrkessykdom bør og skal altså meldes NAV.
I tillegg bør yrkessykdommen meldes til din arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap.
3. Saksbehandlingen hos NAV
Etter mottak av melding om yrkessykdom, vil NAV igangsette sin saksbehandling. Dette innebærer at de vil innhente det de trenger av dokumentasjon og spesialistvurderinger for å ta stilling til om din sykdom kan godkjennes som yrkessykdom.
Dette avhenger av hva en eventuelt allerede foreliggende medisinsk utredning fra arbeidsmedisinsk / yrkesmedisinsk avdeling kan bekrefte. Dersom NAV trenger ytterligere utredninger eller opplysninger, vil du høre fra NAV om dette før vedtaket fattes. Hvis NAV mener de har tilstrekkelig til å konkludere med at dine helseplager er yrkesutløst, vil du få et vedtak der det fremgår at lidelsen er godkjent som yrkessykdom.
Når / hvis et slikt vedtak kommer, vil du ha rett til å få dekket medisinske behandlingsutgifter fra HELFO, inkludert egenandel på offentlig behandling og medisiner etter nærmere regler i folketrygdloven § 5-25. Et vilkår er at behandlingsutgiftene er utløst av yrkesskaden.
I tillegg vil NAV etter et vedtak om godkjent yrkessykdom kunne ta stilling til om du har rett til menerstatning. For å ta stilling til en søknad om menerstatning, trenger NAV en medisinsk vurdering av hvor store plagene som kommer av yrkessykdommen er, og om den er varig (vurdering av «varig medisinsk invaliditet»). Dersom NAV, etter vurdering av medisinske opplysninger, og mest sannsynlig etter innhenting av en sakkyndig vurdering av varig medisinsk invaliditet, kommer til at din invaliditetsgrad overstiger 15 %, vil du kunne få et vedtak om menerstatning fra NAV. Dersom du får et slikt vedtak, vil du få en månedlig økonomisk kompensasjon utbetalt fra NAV for de rent medisinske ulempene yrkessykdommen har fått for deg.
Utover dette kan du, avhengig av din arbeidsmessige status per nå, få beregnet eventuelle arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd ut fra særreglene om yrkesskade. Et vilkår her er at uførheten har sin årsak i yrkesskaden / yrkessykdommen.
Regelverket NAV må forholde seg til i yrkessykdomssaker fremgår blant annet av folketrygdloven § 13-4.
Saksbehandlingen hos yrkesskadeforsikringsselskapet
Din arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap per «konstateringstidspunktet» ihht. yrkesskadeforsikringsloven § 5 er ansvarlig for ditt eventuelle økonomiske tap som følge av yrkessykdommen. I tillegg kan yrkesskadeforsikringsselskapet være forpliktet til å utbetale menerstatning, dersom vilkårene for dette er oppfylt i din sak.
Yrkesskadeforsikringsselskapet vil også være ansvarlige for å dekke dine utgifter til juridisk bistand (advokat) i saken, forutsatt at utgiftene er «rimelige og nødvendige». Yrkessykdomssaker er ofte kompliserte av flere grunner. Derfor er ofte utgifter til advokat også «rimelige og nødvendige» i yrkessykdomssaker.
Yrkesskadeforsikringsselskapet tar selvstendig stilling alle sakens sider, herunder om din lidelse er en yrkessykdom, og hvilke konsekvenser yrkessykdommen eventuelt har fått. En vanlig tilnærming fra selskapene er likevel å avvente NAVs avgjørelse i spørsmålet om din tilstand er en yrkessykdom eller ikke. Når et slikt vedtak foreligger, vil selskapene ofte sette i gang sin egen saksbehandlingsprosess, der sentrale spørsmål vil være:
- Når er «konstateringstidspunktet» for sykdommen ihht. yrkesskadeforsikringsloven § 5? Dette er avgjørende for hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig. I tilfeller der arbeidsgiver har skiftet forsikringsselskap opp gjennom årene, eller der arbeidstaker har skiftet mellom arbeidsgivere, vil det noen ganger by på utfordringer å få avklart hvem man egentlig skal forholde seg til som rett yrkesskadeforsikringsselskap.
- Hvilke økonomiske konsekvenser er forsikringsselskapet eventuelt ansvarlig for? Sentrale vilkår vil være at det foreligger et økonomisk tap og at dette er forårsaket av en yrkesutløst tilstand som kan godkjennes som yrkessykdom etter gjeldende forskrift. Reglene om utmåling av erstatning i yrkesskade- og yrkessykdomssaker er beskrevet i forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.
Økonomisk tap kan da kompenseres gjennom blant annet følgende erstatningsposter:
a. Erstatning for lidt og fremtidig inntektstap – ofte vil det økonomiske tapet gjøre seg gjeldende som en differanse mellom de ytelsene fra NAV som du eventuelt mottar (arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd) og den lønnen du tidligere mottok da du var yrkesaktiv.
b. Erstatning for tapt hjemmearbeidsevne.
c. Erstatning for påførte og fremtidige utgifter, herunder medisinske behandlingsutgifter og andre utgifter.
- Har du rett på menerstatning? Vilkårene for å få menerstatning fra et yrkesskadeforsikringsselskap vil langt på vei være de samme som under NAVs yrkesskadeordning, se yrkesskadeforskriften for nærmere regler om utmålingen. Grunnlag for menerstatningsutmålingen vil var varig medisinsk invaliditetsgrad, som fastsettes etter forskrift om menerstatning ved yrkesskade.
Yrkesskadeforsikringsselskapenes saksbehandling tar – oftere enn man skulle ønske – lang tid. Noen ganger tar det flere år før man har fått en avslutning på sin sak. Bakgrunnen er ofte de kompliserte spørsmålene sakene reiser, men også at man i slike saker i en del tilfeller må avvente den medisinske og arbeidsmessige utviklingen før man med sikkerhet kan vite hvilke konsekvenser en yrkessykdom har gitt. Videre kan forsikringsselskapene ønske ytterligere medisinske opplysninger, de kan ønske å få saken utredet gjennom en spesialisterklæring, eller de kan ønske ytterligere dokumentasjon på det økonomiske tapet.
Bistand fra en advokat med erfaring og faglig oversikt fra yrkesskade- og yrkessykdomsfeltet viser seg svært ofte nyttig i yrkessykdomssaker. Hos Advokatfirma Øglænd & Co får du slik bistand.
