Hvordan håndtere arveoppgjør?

Advokatfirma Øglænd & Co hjelper deg med å planlegge før døden inntreffer, og hjelper med gode oppgjør etter død. En god plan kan hindre unødvendige uenigheter.

Kontakt oss

Det er forskjell på livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner. Man kan gi bort hva man vil i levende live, men ikke på dødsleiet eller i testamentet etter død. Loven tolker ordet «dødsleiet» i en litt videre betydning en begrepet vanligvis brukes. Med dødsleiet menes at man vet man skal dø snart, ikke nødvendigvis at en ligger for døden. Loven har formkrav til hvordan testamentet skal se ut og hva det skal inneholde. Har man barn eller ektefelle, så er det ikke mulig å fritt testamentere bort alt man eier. Begrensningene er at man har en pliktdelsarv til egne barn og minstearv til ektefelle.

Hva har jeg rett på som arving?

Som barn av avdøde har en rett på sin andel av to tredjedeler av arven, men ikke større enn 15G for hvert barns linje. Ektefellen har rett på en fjerdedel av arven, men kan også avskrives med en minstearv på 4G, hvis ektefellen er informert om dette på forhånd. Loven gir rom for at en kan bestemme at kun det ene barnet skal arve huset, bedriften eller bestemte eiendeler, men andre søsken må da betales ut innenfor pliktdelen. Det er også mulig å binde arven 100 prosent, og kreve at den som mottar arv skal ha særeie. Dette gjelder også pliktdelsarv. I tillegg er det mulig å bestemme at en har begrenset råderett over midlene til fylte 25 år.

Hvorfor skrive testamente?

Et testamente bør skrives hvis man ønsker å gjøre noen forandringer utover det loven sier. Det kan skrives privat med vitner til stede, men historien viser at det oftere forekommer tvister hvis det blir skrevet uten bistand av advokat. For å unngå fremtidige tvister er det viktig at testamentet er ryddig og skrevet etter lovens formkrav og innholdskrav. Man kan også bestemme hvem som skal være testamentfullbyrder og ta seg av oppgjøret. En ektepakt mellom avdøde og ektefellen kan også være med på å styre hva en arving i praksis får.

Hvordan gjennomføre et skifte av dødsbo?

Det første en bør gjøre er å skaffe en oversikt over verdiene i boet. Det finnes to forskjellige måter å gjennomføre et skifte av dødsbo på. Privat skifte er mest vanlig. I løpet av de 60 første dagene skriver alle arvingene seg på en skifteattest. Minst en av arvingene må ta fullt ansvar for avdødes gjeld. I den anledning kan en få utstedt et proklama fra tingretten. Da må de som har krav i forhold til avdøde melde fra innen oppgitt frist. Når all gjeld er betalt, så kan det resterende overskuddet fordeles mellom arvingene. Ved privat skifte er det mulig å velge en advokat som fungerer som privat bostyrer, men advokaten vil ikke ha samme myndighet som en offentlig bostyrer.

Ved uenighet om arv kan det være en fordel å foreta et offentlig skifte. Da tar tingretten ansvar for å skifte boet. En advokat blir oppnevnt som bostyrer, og tar seg av alt for de etterlatte. Fordelen er at ingen trenger å påta seg ansvar for gjeld, samtidig som det er en kompetent uavhengig person som styrer. Alle arvinger kan begjære offentlig skifte. En oppnevnt bostyrer kan ikke avgjøre tvister, eller gyldighet av testamente og lignende. Da må en gjennomføre en vanlig rettsak, eller prøve å få til en løsning ved hjelp av en uavhengig person som alle parter kan ha tillit til. Offentlig skifte er også vanlig hvis arvingene bor langt fra hverandre og trenger en lokal bostyrer. Bostyrers oppgave vil være å selge eiendeler, få oversikt og eventuelt utbetaling fra forsikringsselskap og dekke avdødes gjeld så langt det lar seg gjøre. Før boet kan avsluttes, må en sørge for at alt det skattemessige er i orden og alt av gjeld er betalt. Forhåndslikning kan gjennomføres ved å sende opplysninger til skatteetaten. Har avdøde hatt langtidsplass på sykehjem, så må kommunen kontaktes for å få gjort en avregning når ligning er på plass.

Når kan en velge uskiftet bo?

Har man felleseie og felles barn, kan en velge å sitte i uskiftet bo med de verdier som var avdødes felleseiemidler. Dette anbefales ikke, med mindre en er godt oppi årene. Velger en å sitte i uskiftet bo, så tar en også på seg all gjeld etter avdøde, og kan risikere eventuelle erstatningskrav og tvister i fremtiden. En skal være rimelig trygg på hva en gjør før en tar på seg andres gjeld. Sitter en i uskiftet bo, så kan en ikke testamentere fritt. En har kun råderett over sin egen halvdel, altså den arven en selv etterlater seg. Hvis avdøde har særkullsbarn, så må disse samtykke før en kan sitte i uskiftet bo. Gjennomføres skiftet på et senere tidspunkt, skiftes det med de verdier boet har på skiftetidspunktet. Det er viktig at det skrives en avtale som man tar vare på. Det foreligger ikke lenger arveavgift og et felles register, så papirene må en ha orden på selv.