Alle som straffeforfølges har rett til å velge forsvarer selv. I mange tilfeller har fornærmede, pårørende eller andre involverte i straffesaker også rett på gratis bistandsadvokat.
Bistandsadvokat
Har du vært utsatt for en straffbar handling, kaller politiet deg «fornærmet». Da kan du ha rett til juridisk bistand på statens regning ifølge straffeprosessloven § 107a som gir rettigheter til bistandsadvokat i de mer alvorlige sakene. Det er viktig å kontakte advokat tidlig slik at din sak havner i rett spor fra første dag. Du bør ta kontakt allerede før avhør hos politiet. Man kan i teorien også tape retten til erstatning om man ikke går rett frem med det formelle.
Du har en ubetinget rett på bistandsadvokat for eksempel i saker om familievold eller der gjerningsmannen bryter et kontaktforbud. Sakstypene er ramset opp i straffeprosessloven § 107 a, bokstav a), og dreier seg i hovedsak om grove seksual- og voldslovbrudd. Kategorier som særlig kan nevnes er voldtekt eller familievold. En bistandsadvokat har rett til løpende informasjon fra politiet, for å ivareta deg best mulig. Det gir deg også en langt enklere tilgang på saksdokumentene. Et godt samarbeid med bistandsadvokaten, øker muligheten for at din side av saken blir hensyntatt.
Bistandsadvokaten kan veilede deg i praktiske problemstillinger omkring hvilke dokumentbevis som bør innhentes, vurdering av sykejournaler, behov for medisinske erklæringer eller bevis knyttet til økonomiske tap og oppreisning.
Får du oppnevnt bistandsadvokat, omfatter dette også arbeidet med å søke erstatning via domstolen eller via Kontoret for voldsoffererstatning. Det er derfor mange grunner til å be om slik advokathjelp allerede rett før anmeldelse.
Dersom saken ennå ikke er anmeldt, finnes det også regler om offentlig betaling i rettshjelploven § 11 (fri rettshjelp). Du kan på visse vilkår få vurdert din sak, allerede før du går til anmeldelse. Munner det ut i ingen anmeldelse, betaler det offentlige allikevel 3 timer med arbeid. En forutsetning her, er at du har vært utsatt for noe «alvorlig», som nevnt i straffeprosessloven § 107 a.
Forsvarer
Dersom du anklages for å ha gjort noe straffbart, omtales du gjerne «mistenkt» eller «siktet». I begge tilfeller har du aldri plikt til å gi forklaring til politiet. Rettighetene går ut på de samme, men er man siktet er det fordi etterforskningen særlig retter seg mot deg, og for eksempel fordi du blitt utsatt for pågripelse eller ransaking. Ved bruk av slike tvangsmidler, blir man automatisk regnet som «siktet» iflg. straffeprosessloven § 82.
Er man pågrepet av politiet, har man krav på offentlig betalt advokat dersom pågripelsen ventes å vare over 24 timer. Det følger av påtaleinstruksen;
Ǥ 9A-1.Oppnevning av forsvarer
En siktet som er pågrepet, skal så vidt mulig ha forsvarer straks det er klart at han ikke vil bli løslatt innen 24 timer etter pågripelsen, jf. straffeprosessloven § 98 første ledd». Du bør altså kreve advokat tidlig.
Du skal heller ikke akseptere å sitte lenge på glattcelle. Du skal i utgangspunktet overføres til et fengsel, dersom det drar ut med fengslingsmøte. Man opererer dermed en 48 timers frist; utgangspunktet er at fremstilling for retten skal skje dagen etter pågripelse. Nærmere regler er beskrevet i rundskriv RPOD-2018-11, og i forskrift om bruk av politiarrest. Iht. § 2-1 i forskriften skal overføring til fengsel skje innen 2 døgn, med mindre det er umulig. Straffeprosessloven § 183 er klar på at når fremstilling for retten ikke skjer snarest mulig og senest den tredje dagen, etter pågripelsen, skal siktede løslates. Dette ifølge jf. Ot.prp. nr. 66 (2001-2002) s. 134 og Rt. 2014 s. 1102 avsnitt 15.
Bruke advokat i avhør under etterforskningen
Mange lurer på reglene for å bruke advokat i avhør under etterforskningen. Du har alltid rett til å ha med deg advokat i avhør under etterforskningen (på alle trinn av saken), selv om politiet ofte feilinformerer på dette punktet: Politiet sier ofte til mistenkte at man ikke har krav på advokat, bare fordi det offentlige erfaringsmessig ikke betaler for advokat i den aktuelle sakstypen. Men du har selvsagt alltid rett til å betale selv for at en advokat skal være med deg. Dette misforstås av mange som er mistenkt/siktet og det er et rettssikkerhetsproblem. I ny straffeprosesslov er det foreslått å utvide rettighetene til å ha forsvarer også under politiavhør.
Er saken din litt alvorlig, kan man søke tingretten om betalt forsvarer under deler av eller hele etterforskningen. Praksis går ut på at det offentlige ofte betaler for advokatbistand etter begrunnet søknad, dersom du risikerer mer enn 1-2 måneder i fengsel og hvis det foreligger «særlige grunner». Sakens alvorlighet er viktigst i denne vurderingen, men også forhold som juridiske/bevismessige vanskeligheter med saken, helseutfordringer, og språkproblemer kan også spille inn. Advokaten kan hjelpe deg med søknaden og kan innhente kopi av saksdokumentene. Advokaten kan også bistå med å få utsatt avhør, som du uansett ikke er pliktig å møte til hvis du ikke ønsker å forklare deg.
Hvis politiet tar ut tiltale mot deg, betyr det at saken går til hovedforhandling. Ved hovedforhandling i tingretten har man som regel krav på forsvarer betalt av staten, med unntak for eksempelvis promillesaker.
Du plikter ikke å møte hos politiet dersom det på forhånd er gjort klart at du ikke ønsker å avgi forklaring. Politiet vil her hevde det motsatte.
Et generelt rettssikkerhetsproblem i norsk politi, er at rettighetene du får forklart som siktet eller mistenkt er mangelfulle. Dette fordi avhørsmetodikken er bygget opp slik at du skal gi minst mulig opplysninger i forkant av avhøret, om hva mistanken mot deg bygger på. Det anbefales derfor at advokat bistår med å klargjøre hva avhøret skal gjelde, samt at advokaten så langt mulig søker innsyn i saksdokumentene.
I saker om trafikkuhell der politiet gjør førerkortbeslag, bør du «aldri» samtykke til midlertidig beslag av førerkortet; i hvert fall ikke hvis du er uenig i å ha gjort noe galt. Sier du nei, må politiet sende saken til retten innen 3 uker for vurdering. Det medfører at du også får innsyn i dokumentene, og at du får anledning til å forsvare deg skikkelig på et tidlig stadium av etterforskningen. I motsatt fall, blir ofte sakene liggende i lang tid, og både fysiske bevis og vitnebevis går lett tapt. Ofte gjør politiet feilvurderinger av mistankegrunnlaget eller tolker bevis på ulykkesstedet feil. Det kan ha store konsekvenser å for eksempel være uten førerkort ett år, for så at det viser seg at saken allikevel må henlegges. Man får vanskelig erstattet tapene man påføres i ettertid.
