• Mail
  • Facebook
Ring oss på: 51 97 20 20
Advokatfirma Øglænd & Co
  • Advokatfirma Øglænd & Co
  • Om oss
  • Tjenester
    • For privatpersoner
      • Arbeidstvister – konflikter på arbeidsplassen
      • Skilsmisse, samlivsbrudd og barnefordeling
      • Rettigheter overfor naboer
      • Husleieavtaler
      • Fast eiendom
      • Uenighet om håndverkertjenester
      • Kjøpsrett
      • Obligasjonsrett
      • Reklamasjonskrav etter kjøp eller salg av bolig/hytte
      • Konflikter i eierseksjonssameier og borettslag
      • Arv og testamentet
      • Forsikringssaker
      • Personskaderett
      • Erstatningsansvar
      • Forsvarer og bistandsadvokat
      • Forvaltningsrett
      • Plan- og bygningsrett
    • For bedrifter
      • Bygg- og entreprisesaker
      • Fast eiendom
      • Arbeidsrett
      • Avtale- og kontraktsrett
      • Erstatningsansvar
      • Forsikringssaker
    • Bostyrer
      • Bostyrer
  • Priser og vilkår
  • Aktuelt
  • Kontakt oss
  • Søk
  • Menu Menu
Aktuelt

Grunnlag og vilkår for oppsigelse av arbeidstaker

Oppsigelse på grunn av «arbeidstakers forhold» innebærer at det er arbeidssakers handlinger eller egnethet som begrunner oppsigelsen. For at en oppsigelse skal være gyldig stilles strenge krav til saklighet, grunnlag og prosess. Artikkelen skal i det videre gi en kort oversikt over de viktigste problemstillingene en kan møte på i en oppsigelsesprosess.

Publisert: 09.12.2022 av Advokatfirma Øglænd & Co

Artikkelen under omhandler oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhold. Dersom du leter etter vilkårene for oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold trykk her.


• Krav til saklighet
• Grunnlag for oppsigelse
• Krav til prosessen
• Prøvetid
• Retten til å fortsette i stillingen
• Avskjed

Krav til saklighet

Krav til saklighet i oppsigelser omtales gjerne som arbeidstakers vern mot usaklige oppsigelser. Vernet stiller krav til arbeidsgivers prosess, grunnlag og vurderinger. Hvorvidt en oppsigelse er «saklig» avhenger ikke av enkeltfaktorer, men en helhetsvurdering. Sentralt er spørsmålet om valgene som er gjort undervegs er basert på riktig faktisk grunnlag og relevante faktorer. Saklighetskravet innebærer også at man ikke kan gå til en oppsigelse dersom mindre inngripende tiltak er tilstrekkelig. Kravet til saklighet gjennomsyrer krav til grunnlag og prosess i oppsigelser.

Grunnlag for oppsigelse

Dersom en oppsigelse skal begrunnes i arbeidstakers forhold må det foreligge forhold som tilsier at arbeidstaker ikke er egnet til sin stilling. Faktorene en legger vekt på må kunne føres tilbake til arbeidstakeren. Eksempel på grunnlag for oppsigelse kan være manglende arbeidsprestasjoner, brudd på arbeidsplikt, ordrenekt, fravær eller utilbørlig adferd og rusbruk på arbeidsplassen. Det er verdt å bemerke at stillingsvernet står meget sterkt i Norge, og at terskelen for å gå til oppsigelse er høy. Det er derfor viktig å dokumentere både prosessen og grunnlaget for oppsigelse godt.

I nyere rettspraksis har Høyesterett delt den endelige vurderingen av grunnlag for oppsigelse i 3:
1. Det må foreligge en legitim og tungtveiende grunn for oppsigelse.
2. Arbeidstakers interesser må veies opp mot arbeidsgivers interesser.
3. Etter en samlet og konkret vurdering må oppsigelsen ikke utgjøre en uforholdsmessig streng reaksjon.

Manglende arbeidsprestasjoner

Manglende arbeidsprestasjoner fra arbeidstaker kan påføre en bedrift store tap. Enten dette kommer som en følge av lav effektivitet, reklamasjoner eller tapt goodwill hos kunder. Det er likevel vanskelig å fastsette nøyaktig hvor grensen går. Rettspraksis slår fast at arbeidstakers prestasjoner må ligge markant under det som kan forventes, både generelt og i den konkrete stillingen. Det er imidlertid arbeidsgiver som bestemmer hvilke krav til prestasjoner som settes i virksomheten. Disse kan imidlertid ikke settes urimelig høyt. Det er likevel ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver kan få tak i en mer egnet person til arbeidet. Eksempelvis kan ikke kravet til arbeidsprestasjoner settes høyere enn arbeidstakers erfaring, opplæring og veiledning tilsier. Domstolene vil også legge vekt på om arbeidstaker har fått tilbakemelding på sine manglende prestasjoner, og om arbeidstaker er gitt tilstrekkelig tid til å heve sine prestasjoner.

Brudd på arbeidsplikt eller ordrenekt

Arbeidsgiver kan i henhold til sin styringsrett pålegge arbeidstaker arbeidsoppgaver og plikter som faller innenfor hans stilling og ansettelse. Dersom arbeidstaker nekter å utføre lovlig pålagte oppgaver kan dette være grunnlag for en oppsigelse. Sentralt er at oppgavene faller innenfor arbeidsbeskrivelsen. Et spørsmål som oppstår er hva som ligger i at arbeidstaker «nekter». Dersom arbeidstaker har til hensikt å gjennomføre den gitte oppgaven men har en annen mening om hvordan dette skal løses er ikke dette en ordrenekt per se. Særlig der arbeidstaker utsettes for en ikke ubetydelig fare for liv og helse aksepteres en stor grad av diskusjon og uenighet om den faktiske gjennomføringen uten at det anses som ordrenekt som kan grunngi en oppsigelse. Det vektlegges også om det gjelder en enkelt ordrenekt, eller om dette er et gjennomgående tema i arbeidsforholdet.

Ordrenekt som omhandler dagligdagse situasjoner vil oftere være fundamentale pliktbrudd som kan grunngi en oppsigelse. I Rt. 1971 s. 310 hadde en lastebilsjåfør som en del av sine arbeidsoppgaver å montere lemmer på lastebilen. Arbeidsgiver anviste sjåføren om å gjennomføre dette på kommunens verksted i sammenheng med en reparasjon. Da sjåføren nektet dette, krevde å gjennomføre arbeidet der han pleide å montere lemmene og unnlot å møte på jobb neste dag, var dette grunnlag for oppsigelse.

Fravær

Det klare utgangspunktet er at arbeidstid og sted som er fastsatt i arbeidsavtalen etter aml. § 14-6 j) skal overholdes. Brudd kan følgelig medføre advarsler og oppsigelse. En må likevel vurdere ethvert tilfelle konkret. Mengde fravær, hvor sent arbeidstaker møter opp ved forsentkomminger, betydningen for arbeidsgiver og arbeidstakers skyld er sentrale vurderingsmomenter. Eksempelvis vil det kunne være tyngende for en bedrift dersom en pilot kommer for sent til sin egen flyreise. På den andre siden vil forsentkomming fra mer selvstendige arbeidsgrupper som programmerere ikke være like tyngende for arbeidsgiver. Er presist oppmøte svært viktig for bedriften vil terskelen for oppsigelse være lavere.

Utilbørlig adferd og rusbruk på arbeidsplassen

Mobbing, trakassering, diskriminering, straffbare eller andre ulovlige handlinger på arbeidsplassen vil kunne grunngi en oppsigelse. Det er her et sentralt moment at vurderingen er konkret og skjønnsmessig. Hva som utgjør «trakassering», «diskriminering» eller «mobbing» vil ikke alltid være enkelt å slå fast. Hva gjelder trakassering eller diskriminering kan en imidlertid lene seg på likestillingslovens bestemmelser. Handlingen(e)s alvorlighetsgrad og påvirkningen på arbeidsgiver, herunder øvrige ansatte, vil være sentralt i vurderingen. Også her vil rimelighetsargumenter ha sin plass i totalvurderingen.

Krav til prosessen

Høyesterett stiller gjennomgående krav til at oppsigelser skal være saklige og forholdsmessige. Ovenfor er de materielle kravene kort gjort rede for. Krav om saklighet og forholdsmessighet stiller også krav til arbeidsgivers prosess. Det er viktig at prosessen frem til en oppsigelse er egnet til å avdekke og hensynta de faktiske forhold som ligger til grunn, hensynet til arbeidstaker og eventuelle alternativer til oppsigelse. En oppsigelse må bygge på riktige faktiske opplysninger, og være siste utvei. Som ellers vurderes oppsigelsen som en helhet. Enkeltfeil er derfor ikke nødvendigvis nok til å felle en oppsigelse, men feil i prosessen vil virke negativt i en helhetsvurdering.

Det er svært viktig å huske på at det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at prosessen er gjennomført på en grundig og saklig måte. Videre må det som produseres undervegs i prosessen være egnet for lesing av utenforstående, og i verste fall en dommer. Det er derfor svært viktig å legge følelsene til side, forholde seg saklig og skrive gode referater og notater undervegs.

 

Krav til kontradiksjon – møter og samtaler med arbeidstaker

Som et ledd i prosessen oppstiller arbeidsmiljøloven § 15-1 et krav spørsmålet om oppsigelse skal «drøftes med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte» så langt det er praktisk mulig. Formålet med drøftelsesplikten er å gi arbeidstaker en mulighet til å imøtegå grunnlaget for en eventuell oppsigelse. Drøftelse med den aktuelle arbeidstakeren vil også kunne bidra til å opplyse flere sider av saken og følgelig sørge for at oppsigelsen bygger på et korrekt faktisk grunnlag. Særlig hensynet til arbeidstaker og hvilke negative konsekvenser en oppsigelse vil få for denne, vil vanskelig kunne belyses uten å involvere arbeidstakeren selv. Dersom det gjelder en oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold skal særlig grunnlaget for oppsigelsen drøftes.

Dersom drøftelsesmøter ikke avholdes selv om dette var «praktisk mulig», vil retten kunne komme til at oppsigelsen var «usaklig» idet prosessen ikke har vært egnet til å avdekke alle relevante faktiske forhold.

I denne sammenheng er det viktig å huske på at arbeidsgiver har bevisbyrden for at drøftelsesmøter er avholdt og hva som er drøftet på møtet. Det kan derfor være lurt å kalle inn til møtet skriftlig. I en slik innkalling bør arbeidstaker informeres om hva som skal drøftes slik at vedkommende kan forberede seg, møter som i realiteten er et «bakhold» vil ikke bidra til kontradiksjon i nevneverdig grad, og vil ta seg dårlig ut i en etterfølgende tvist.

 

Formkrav til oppsigelse og søksmålsfrister

En oppsigelse skal gis skriftlig, jf. aml. § 15-4 første ledd. Videre skal den leveres til arbeidstaker personlig, eller sendes med rekommandert brev til arbeidstakers oppgitte adresse. Oppsigelsen skal inneholde opplysninger om:

1. arbeidstakers rett til å kreve forhandlinger og reise søksmål (aml. §§ 17-3 og 17-4),

2. retten til å sitte i stillingen etter bestemmelsene §§ 17-3, 17-4 og 15-11,

3. de frister som gjelder for å kreve forhandling, reise søksmål og for å fortsette i stillingen, og

4. hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell frist.

5. Er oppsigelsen begrunnet i «virksomhetens forhold» skal oppsigelsen inneholde opplysninger om arbeidstakerens fortrinnsrett etter § 14-2

Arbeidstakeren kan kreve at arbeidsgiver skal oppgi de omstendigheter som påberopes som grunnlag for oppsigelsen. Arbeidstaker kan kreve å få dette skriftlig.

Brudd med de formkrav som er opplistet ovenfor medfører ugyldighet dersom arbeidstaker reiser søksmål innen 4 måneder etter at oppsigelsen fant sted. Et unntak fra denne regelen er dersom «særlige omstendigheter gjør dette åpenbart urimelig». Dette er en svært høy terskel. Det er derfor svært viktig at en oppsigelse følger de lovbestemte formkrav.

Nok en god grunn til å følge formkravene til oppsigelse er aml. § 17-4 fjerde ledd som sier at dersom en arbeidsgivers oppsigelse ikke oppfyller formkravene i aml. § 15-4 første og annet ledd «gjelder ingen søksmålsfrist». Er formriktig oppsigelse gitt er søksmålsfristen 8 uker, med mindre arbeidstaker bare søker erstatning, i så tilfelle er søksmålsfristen 6 måneder. Fristen løper fra oppsigelsen fant sted jf. 17-4 annet ledd jf. 17-3 annet ledd bokstav a).

Prøvetid

Dersom en oppsigelse gis i prøvetiden er terskelen for å kunne gå til oppsigelse «noe – ikke helt ubetydelig – lavere enn det som ellers gjelder» jf. Rt. 2003 s. 1071. Det er likevel et sentralt moment at en oppsigelse i prøvetiden må begrunnes med forhold prøvetiden er ment å avdekke. Dette er lovregulert i aml. § 15-6 til å gjelde arbeidstakers «tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet». Forhold som faller utenfor denne kategorien må derfor følge de alminnelige regler, og dermed også terskelen i aml. § 15-7 som omtalt ovenfor.

Merk at selve oppsigelsen må være gitt i oppsigelsestiden, det er ikke nok at prosessen er igangsatt i prøvetiden. Dersom arbeidstaker tiltrådte stillingen 19. oktober 2022 vil siste dag hvor en oppsigelse kan gis i prøvetiden være 19. april 2023, jf. HR-2022-175-U.

Dersom arbeidstaker har fravær i prøvetiden kan prøvetiden forlenges tilsvarende. Dette forutsetter imidlertid at arbeidstaker er skriftlig informert om adgangen til å forlenge prøvetiden, og at arbeidstaker varsles skriftlig om forlengelsen. Varselet må for øvrig sendes før utløpet av prøvetiden. Et unntak fra regelen er at prøvetiden ikke kan forlenges som en følge av fravær som forårsakes av arbeidsgiver, eksempelvis ved utestengelse fra arbeidet eller sykemelding som skyldes arbeidsgiver.

Retten til å fortsette i stillingen

Ved tvist om arbeidsforholdet lovlig er brakt til opphør kan arbeidstaker fortsette i sin stilling så lenge forhandlinger etter aml. § 17-3 pågår, eller søksmål er reist etter aml. § 17-4. Bestemmelsens formål er å muliggjøre gjeninntreden i stillingen dersom arbeidstaker skulle vinne frem med sitt søksmål/forhandlinger. Domstolen kan likevel bestemme at arbeidstaker skal fratre stillingen under saksbehandlingen dersom den finner det «urimelig» at arbeidsforholdet opprettholdes under saksgangen.

Som et klart utgangspunkt gjelder ikke retten til å fortsette i stillingen dersom tvisten omhandler avskjed, oppsigelse gitt i prøvetid, for innleid eller midlertidig ansatte. Domstolen kan likevel etter en konkret vurdering bestemme at arbeidsforholdet skal fortsette inntil saken er rettskraftig avgjort etter krav fra arbeidstaker jf. aml. § 15-11 tredje ledd.

Avskjed

Dersom arbeidstaker har gjort seg skylding i «grovt pliktbrudd» eller «annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen» kan arbeidsgiver avskjedige, og dermed pålegge arbeidstaker å fratre sin stilling med øyeblikkelig virkning, se aml. § 15-14.

En avskjed innebærer at arbeidstaker mister sin inntekt og arbeidsplikt fra avskjedstidspunktet og har følgelig ingen oppsigelsestid. Arbeidstaker vil oftest også ilegges en karantene for å få rett på dagpenger, se folketrygdloven § 4-10. En avskjedigelse vil videre kunne være svært belastende idet forholdene som ligger til grunn vil kunne negativt påvirke arbeidstakerens mulighet til å skaffe nytt arbeid i vesentlig grad. Følgelig er terskelen for avskjed svært høy.

Vurderingen av om det foreligger grunnlag for avskjed beror på en vurdering av de faktiske forhold som ligger til grunn opp mot arbeidstakers stilling og virksomheten som helhet. Det sentrale er handlingenes karakter, virkning og skadepotensiale. Videre må dette vurderes opp mot arbeidstakers stilling og arbeidsgivers forhold. Dersom virksomheten er særlig avhengig av tillit, eksempelvis ved pleiehjem, revisjonsselskap eller lignende, vil tillitsbrudd utad anses svært alvorlig. Dersom arbeidstaker har en lederstilling vil imidlertid også interne tillitsbrudd anses svært alvorlig idet ledere også behøver en intern tillit og har en signaleffekt ovenfor egne ansatte.

I vurderingen av de faktiske forhold vil sentrale faktorer også være hvorvidt det er et engangstilfelle eller om det foreligger gjentatte brudd, gjerne på tross av irettesettelser, advarsler eller interne retningslinjer. Forhåndsvarsel internt om at enkelte handlinger vil kunne medføre oppsigelse/avskjed vil kunne få påvirkning idet arbeidstaker har fått en særskilt oppfordring til å unngå nevnte handlinger.

Ettersom avskjed ofte bygger på belastende faktiske forhold for arbeidstaker vil arbeidsgiver være pålagt en strengere bevisbyrde. I Rt. 2014 s. 1161 uttaler førstvoterende at «beviskravet kan skjerpes for faktiske omstendigheter som er særlig belastende for en part». Det uttales imidlertid at «selv om avskjedssaker ofte vil være basert på sterkt belastende omstendigheter for arbeidstakeren, kan det tenkes at det i enkelte tilfeller foreligger forhold som gjør at det likevel vil være riktig å anvende det alminnelige beviskravet». Uavhengig underbygger dette oppfordringer fra tidligere i denne artikkelen – dokumenter de faktiske forhold godt!

 

Vi har lang erfaring med å bistå arbeidsgivere og arbeidstakere i slike saker. Ta gjerne kontakt dersom du ønsker våre råd.

13. desember 2022/av Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes
https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2020/11/pexels-marcelo-dias-2379944-1.jpg 1200 1800 Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2020/01/Logo_1200x1200-300x196.png Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes2022-12-13 08:40:142023-08-09 11:35:50Grunnlag og vilkår for oppsigelse av arbeidstaker
Aktuelt

Nedbemanning og oppsigelse som kostnadsbesparende tiltak

I tøffe økonomiske tider kan bedrifter se seg nødt til å nedbemanne som et ledd i kostnadsbesparende tiltak. Nedbemanning innebærer at en bedrift reduserer antall ansatte ved oppsigelser på grunn av forhold på virksomhetens side, altså at bedriftsøkonomiske forhold begrunner oppsigelsen(e). For at slike oppsigelser skal være lovlige, må det foreligge saklig grunnlag for nedbemanningen. Vi gir her en kort oversikt over de viktigste problemstillingene i en nedbemanningsprosess.

Publisert: 09.12.2022 av Advokatfirma Øglænd & Co

• Krav til saklighet
• Grunnlag for oppsigelse
• Retten til «annet passende arbeid»
• Utvelgelseskretser
• Utvalgskriterier
• Sluttpakker

Krav til saklighet

Krav om saklighet i oppsigelser gjennomsyrer hele oppsigelsesprosessen. Kravet innebærer kort oppsummert at oppsigelsen begrunnes i riktige faktiske opplysninger og relevante argumenter. Man kan ikke basere en oppsigelse på uriktige faktiske opplysninger eller faktorer uten relevans for bedriften eller stillingen.

Saklighetskravet stiller også som vilkår at vurderingene som gjøres undervegs er grundige og tar hensyn til arbeidstakeren som sies opp. I en tvist er det arbeidsgiver som har bevisbyrden for de faktiske forhold og behov som påberopes i en oppsigelse. Dersom du planlegger en nedbemanning/oppsigelse er det derfor lurt å dokumentere de vurderinger som gjøres samt de faktiske forhold som viser at oppsigelsen er nødvendig. Om du kan vise at du har gjennomført en grundig prosess vil domstolene i mindre grad overprøve dine vurderinger.

Grunnlag for oppsigelse

Hva kan grunngi en oppsigelse? Under følger en rekke eksempler og en oversikt over kravene som stilles dersom en oppsigelse skal grunngis med «virksomhetens forhold». Dersom du lurer på hva som kreves for å gi en oppsigelse med grunnlag i «arbeidstakers forhold», trykk her.

En oppsigelse på grunn av «virksomhetens forhold» innebærer at man må kunne påvise et bedriftsøkonomisk behov for oppsigelsen. Kanskje har man ikke lenger behov for like mange stillinger i en avdeling, eller i en særskilt rolle. Dersom din bedrift har for mange selgere, sekretærer eller regnskapsførere kan dette som et utgangspunkt være en saklig grunn til nedbemanning. Hvilket behov din bedrift har vil være avgjørende for valg av utvalgskretser og utvalgskriterier.

I «behov» ligger ikke et krav om underskudd eller røde tall. Også et ønske om en mer strømlinjeformet og konkurransedyktig bedrift kan i utgangspunktet begrunne en oppsigelse. Eksempelvis tilbyr din bedrift levering og montering av hvitevarer. Dersom det etter hvert viser seg at etterspørselen etter montører ikke er så stort som en hadde forventet, kan dette begrunne en eller flere oppsigelser av montører.

Retten til «annet passende arbeid»

Ved oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold har arbeidstaker krav på å bli tilbudt «annet passende arbeid i virksomheten» dersom dette er mulig. Dette innebærer en plikt for arbeidsgiver å tilby en annen stilling dersom dette er mulig, og arbeidstakeren er egnet/kvalifisert for stillingen. Det er ikke et krav at den «nye» stillingen har tilsvarende lønns- og ansvarsnivå. Sentralt er om det eksisterer en stilling vedkommende kan utføre på en rimelig god måte med sine kvalifikasjoner og forutsetninger.

Prosessen

Det er viktig at arbeidsgiver bygger på et korrekt faktisk grunnlag og har foretatt tilstrekkelig brede vurderinger før det fattes beslutning om nedbemanning. Normalt innebærer dette at arbeidsgiver må utføre analyser og vurderinger som kvalitetssikrer nedbemanningsbehovet, og deretter orienterer ledelsen eller styret om dette før man går videre i prosessen.

Når arbeidsgiver har konstatert at det foreligger et nedbemanningsbehov, er det en rekke lovbestemmelser og tariffbestemmelser som pålegger arbeidsgiver å gjennomføre drøftelser med de tillitsvalgte for å undersøke mulighetene for å inngå avtaler slik at oppsigelser kan unngås eller reduseres. Det anbefales at arbeidsgiver og de tillitsvalgte signerer en protokoll hvor det fremgår at drøftelsene er gjennomført.

Arbeidsgiver må vurdere hvilke ansatte som skal vurderes for oppsigelse (utvalgskretsen) og hvilke kriterier som skal legges til grunn for valget mellom arbeidstakerne innen kretsen (utvalgskriterier).

Arbeidsgiver må etter dette ta stilling til hvilke ansatte som ligger an til å motta oppsigelse. Dette må gjøres på basis av utvelgelseskriteriene som fastsettes for prosessen. Det bør i de aller fleste tilfeller foretas individuelle drøftelser med de aktuelle ansatte, slik at arbeidstakeren kan komme med innspill på de faktiske forholdene som ligger til grunn for at arbeidsgiver vurderer oppsigelse. Både grunnlaget for oppsigelsen og eventuell utvelgelse mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes.

Det må vurderes om det finnes annet passende arbeid i virksomheten for den ansatte før oppsigelsen kan gjennomføres. Arbeidsgiver må videre foreta en interesseavveining der arbeidsgivers behov for å nedbemanne skal vurderes opp mot de ulemper en oppsigelse vil påføre arbeidstakeren.

Merk at dersom en overtallig ansatt har vesentlig lenger ansiennitet enn en annen kan arbeidsgiver være forpliktet til å si opp den ansatte med lavest ansiennitet og tilby denne stillingen til den ansatte med lang ansiennitet i en overtallig stiling (kravet vil variere mellom tariffbundne og ikke-tariffbundne virksomheter).

Domstolene har historisk vært tilbakeholdne med å overprøve arbeidsgivers bedriftsøkonomiske analyse – til syvende og sist er det bedriften selv som vet best hva den trenger. Det stilles likevel krav til at selve vurderingen er grundig og at andre muligheter er vurdert. Som tidligere nevnt er det derfor viktig at selve oppsigelsesprosessen dokumenteres godt. Vis hvilke alternativer du har vurdert, hva konklusjonen ble, hvilke drøftelsesmøter som er avholdt, hva som fremkom, hvilke kretser du har satt opp og hvilke ansatte som er vurdert oppsagt. Dokumentering av prosessen vil virke forebyggende. Husk at det du foretar i denne prosessen må tåle nøytrale øyne i en domstol, forhold deg saklig og dokumenter prosessen godt.

Utvalgskretser

I utgangspunktet vil kretsen av personer som skal vurderes, være alle ansatte i virksomheten. «Virksomheten» vil normalt være den juridiske enheten (selskapet) som er arbeidsgiver. Det er imidlertid anledning til å etablere utvalgskretser, altså velge grupper av ansatte som skal vurderes, som avdelinger eller filialer.

Det må kunne påvises saklig grunn for valget av utvalgskrets for at oppsigelsene skal være gyldige. I det tidligere nevnte eksempelet vil man for eksempel kunne anse «montørene» som en egen utvelgelseskrets.

Sentralt i vurderingen av utvelgelseskrets er spørsmålet om det er saklig grunn til å skille mellom flere grupper ansatte. Et bilverksted som har kontoransatte og mekanikere vil selvfølgelig kunne dele opp etter kompetanse – man sier ikke opp en sekretær fordi man har for mange mekanikere, eller omvendt.

Utvalgskriterier

Det må så foretas et valg innenfor utvalgskretsen av hvem av de ansatte som skal sies opp. Dette valget må foretas på bakgrunn av kriterier for utvalget virksomheten har satt opp på forhånd.

Disse kriteriene må være saklige og ikke-diskriminerende.

Slike kriterier kan typisk være formell kompetanse, alder, ansiennitet, resultater, personlig egnethet, særskilt kompetanse og sosiale forhold (f.eks. forsørgelsesbyrde, muligheter for annet arbeid, m.m.). Det oppstår sjelden tvister om sakligheten av de mer konkret målbare kriteriene, som ansiennitet og formell kompetanse. Det viser seg at det oftere er de mer subjektive kriteriene som kan bli gjenstand for konflikter.

Hovedavtalene forutsetter at ansiennitet skal tillegges vekt av tariffbundne virksomheter. Det er imidlertid klart at ansiennitetsrekkefølgen ikke skal følges ubetinget, uavhengig av om virksomheten er tariffbundet. En arbeidsgiver bør eksempelvis kunne beholde nøkkelpersonell eller annen med kritisk kompetanse for driften, uavhengig av om andre ansatte har lengre ansiennitet.

For bedrifter som ikke er tariffbundne gjelder det ikke noe slikt ansiennitetsprinsipp, og disse arbeidsgiverne står derfor noe friere i utvelgelsen enn det de tariffbundne gjør. Ansiennitet vil imidlertid alltid være et «relevant argument» i vurderingen, og bør vektlegges i en helhetsvurdering.

Sluttpakker

Det er ofte hensiktsmessig å unngå risikoen for etterfølgende tvister etter oppsigelse ved å inngå sluttavtaler med de ansatte.

I utgangspunktet er det få begrensinger på hva som kan avtales mellom partene ved inngåelser av slike avtaler. Eksempelvis viser rettspraksis at fortrinnsrett lovlig kan fraskrives i en sluttavtale.

Innholdet av en sluttavtale vil oftest utarbeides gjennom forhandlinger mellom partene. Det vil ofte være et vesentlig poeng for arbeidsgiver at avtaleforholdet avsluttes mot betaling av sluttvederlag og at partene fraskriver seg fremtidige forpliktelser overfor hverandre.

Ut over et eventuelt sluttvederlag bør avtalen regulere hvordan feriepenger skal håndteres, samt oppgjør for eventuell ikke avviklet ferie eller ferie som er overført fra tidligere år. Avtalen bør videre være tydelig på om og i hvilken utstrekning arbeidstaker har rett til bonus for foregående og inneværende år. Det bør videre avklares hvorvidt avtalen påvirker den ansattes rett til AFP.

Merk at en arbeidstaker ikke vil kunne kreve dagpenger i den perioden vedkommende mottar lønn eller sluttvederlag fra arbeidsgiver. Dersom dette sluttvederlaget utbetales som et engangsbeløp vil NAV beregne hvor lang periode sluttvederlaget dekker lønnstapet.

Det bør videre fremgå av avtalen at den er et alternativ til oppsigelse på grunn av nedbemanning. En arbeidstaker som slutter frivillig, eller blir sagt opp på grunn av eget forhold, har ikke krav på dagpenger før etter en såkalt forlenget ventetid på 12 uker.

 

Vi har lang erfaring med å bistå arbeidsgivere og arbeidstakere i slike saker. Ta gjerne kontakt dersom du ønsker våre råd i sammenheng en nedbemanningsprosess i din bedrift, eller dersom du selv er blitt oppsagt.

13. desember 2022/av Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes
https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2022/12/DSC04415-scaled.jpg 1707 2560 Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2020/01/Logo_1200x1200-300x196.png Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes2022-12-13 08:33:502023-08-09 11:31:39Nedbemanning og oppsigelse som kostnadsbesparende tiltak
Aktuelt

Tinde Energi kaster ut strømkunder – Hvilke rettigheter har du?

En periode med høye strømpriser har skapt uro i strømmarkedet. Stadig hører man om kunder som får store forskuddsfaktura og blir kastet ut av lukrative strømavtaler dersom disse ikke betales. Men har strømselskapene lov til dette? Og hvilke rettigheter har du som kunde? Advokatfirma Øglænd og Co AS bistår i dag klienter som mener å ha krav mot Tinde Energi/GNP Energy. Klientene ser gjerne at flere i samme stilling blir med på saken, slik at kostnadene kan deles. 

Publisert: 09.11.2022 av Advokatfirma Øglænd & Co

Dagens næringsliv har den siste tiden løftet frem en rekke kunder som saksøker tidligere strømleverandør Tinde energi. Ifølge DN har selskapet kort tid etter å ha overtatt strømavtalene fra GNP Energy sendt ut store forskuddsfaktura til sine kunder med takprisavtaler. Fakturaene var uspesifiserte og anga verken periode, estimert forbruk i perioden eller kWh-pris som lå til grunn for forskuddsbetalingen. Dette medførte at en rekke selskaper og privatpersoner enten lot være å betale fakturaen eller betalte en andel av denne. Resultatet ble ofte at Tinde Energi formløst og uten forvarsel avsluttet strømavtalene og satte sine kunder på pliktlevering.

Dine rettigheter som kunde

Spørsmålet mange stiller seg er om Tinde hadde lov til dette, og hvilke rettigheter man har som kunde. I den sammenheng må problemstillingen deles opp i krav på tilbakebetaling av allerede betalt beløp, krav på fortsatt levering av strøm / gjeninntreden i avtalen og krav på erstatning av tap som følge av dyr strøm.

Krav på tilbakebetaling av allerede betalt beløp

Mange av Tindes tidligere kunder valgte å betale en andel av forskuddsregningen. Dersom hele beløpet ikke ble betalt ble likevel en rekke kunder flyttet over på pliktlevering – altså en formløs heving av avtalen fra Tinde energi. I et slikt tilfelle har kunden ofte betalt adskillig mer enn verdien av strømmen som er levert i perioden i henhold til takprisavtalen.

I et slikt tilfelle vil kunden ha krav på tilbakebetaling av det overbetalte beløpet frem til man ble satt på pliktstrøm. Selv om Tinde Energi skulle få medhold i at deres heving var rettslig holdbar vil partene måtte foreta et hevingsoppgjør hvor partene skal tilbakeføre ytelsene i så stor grad som mulig. Dette vil innebære en avregning av levert strøm etter avtalen, hvor overskytende/overbetalt beløp må betales tilbake.

Krav på fortsatt levering av strøm og gjeninntreden i avtalen

Tinde energi har i mange tilfeller formløst hevet avtalen og flyttet leveransen over på pliktlevering. Heving krever imidlertid som utgangspunkt en hevingserklæring. Er dette ikke gjort har ikke motpart hevet avtalen, men bare avsluttet levering av strøm. Dette kan i seg selv utgjøre et vesentlig kontraktsbrudd som vil kunne grunngi erstatningskrav, men innebærer også at Tinde vil kunne være bundet av avtalen, og dermed forpliktet til å fortsette levering av strøm.

Krav på erstatning av tap

De fleste som fikk sin strømavtale formløst avsluttet har som konsekvens måttet finne ny strømleverandør som ikke kan tilby tilsvarende takpris som den opprinnelige avtalen. Dette betyr i praksis at kunden sitter igjen med en strømregning som er mange ganger større enn den de skulle hatt i henhold til avtalen med GNP, som er overført til Tinde. Dersom dette tapet har oppstått som en følge av kontraktsbrudd eller uaktsomhet fra Tinde energi, vil Tinde energi være erstatningsansvarlig for tapet som allerede er oppstått. Dersom de nekter å gjeninntre i avtalen vil de også kunne være erstatningsansvarlig for fremtidig tap, ut hele bindingstiden i den opprinnelige avtalen.

 

Jeg tror jeg har et krav, hva nå?

Vi i Advokatfirma Øglænd og Co AS bistår klienter som mener å ha krav mot Tinde Energi/ GNP Energy. Du kan ta kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av din sak. Dersom flere parter har tilsvarende saker vil disse også kunne dele kostnadene ved en eventuell sak, og dermed få en billigere og mindre risikabel prøving av saken.

9. november 2022/av Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes
https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2022/11/Advokatfirma-Tinde-Energi-e1667991355242.jpg 783 1500 Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2020/01/Logo_1200x1200-300x196.png Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes2022-11-09 10:38:512023-08-09 11:31:45Tinde Energi kaster ut strømkunder – Hvilke rettigheter har du?
Aktuelt

Arverett: Ektefellens og samboerens rettigheter til felles bolig og løsøre under skiftet

Hvilke rettigheter har man som ektefelle eller samboer under skiftet ved ektefellens/samboerens død? Kan barna kaste en ut på dagen? Kan man bruke bilen videre? Må man betale husleie? Disse spørsmålene var tidligere ikke lovregulert, men er nå regulert i ny arvelov § 111.

 

Utgangspunktet er at lengstlevende ektefelle eller samboer har rett til å fortsette å bo i det som var felles bolig så lenge skiftet pågår. Dette gjelder selv om boligen var eid kun av førstavdøde. Lengstlevende har også bruksrett til løsøre som var i felles bruk. Dette kan for eksempel være en bil avdøde eide, men som (også) ble brukt av lengstlevende.

 

Det første året er bruksretten vederlagsfri. Det kan altså ikke kreves leie. Det vil imidlertid være naturlig, og i tråd med lovteksten, at lengstlevende dekker de øvrige løpende utgiftene knyttet til boligen/eiendelen, men den nøyaktige grensen for hva som regnes som «vederlagsfritt» er ikke avklart i loven eller forarbeidene.

 

Når det er gått et år etter dødsfallet kan dødsboet kreve vederlag for bruksretten, forutsatt at det fortsatt ikke er fastsatt hvem som skal overta boligen. Om man tolker loven bokstavelig må det, ved salg i det åpne markedet, være inngått avtale om salg til en enkelt kjøper. Det er imidlertid ikke opplagt at loven skal tolkes slik. Det kan også være naturlig å se det slik at dersom det er avklart at lengstlevende ikke skal overta boligen, er vilkåret oppfylt for å kreve vederlag når det er gått et år.

 

Dersom skiftet trekker ut, eller det «ellers er åpenbart urimelig» at bruksretten er vederlagsfri, kan retten bestemme at det skal betales helt eller delvis vederlag for bruken. Til dette uttales i forarbeidene:

 

«Om bruken har vært beskjeden eller den gjenlevendes økonomiske situasjon tilsier det, kan vederlaget settes betydelige lavere enn markedspris. Det skal ses hen til hva som i den konkrete situasjonen fremstår som rimelig. Den gjenlevende kan uansett unngå et krav om vederlag ved å medvirke til fortgang i skiftebehandlingen eller ved å overlate disposisjonsadgangen til dødsboet.»

 

Det kan kreves vederlag også for eiendeler som var i sameie mellom avdøde og ektefellen/samboeren, da slik at det betales leie kun for den delen som tilhørte avdøde.

 

Loven har også en sikkerhetsventil for de tilfeller der bruksretten kan lede til uheldige situasjoner:

 

«Er det en fare for at ektefellen eller samboeren på en utilbørlig måte forsinker gjennomføringen av skiftet eller forringer dødsboets krav, kan retten frata ham eller henne råderetten over eiendelene.»

 

For at det skal være aktuelt å frata lengstlevende bruksretten må det foreligge fare for at bobehandlingen forsinkes eller at dødsboets verdier reduseres. Loven sier ikke med hvor mye, men det må være mer enn en ubetydelig forsinkelse eller reduksjon.

 

Det var opprinnelig foreslått at det måtte være en «nærliggende» fare for at ektefellen/samboeren forsinket skiftet eller forringet dødsboets verdier, men dette vilkåret ble tatt bort i den vedtatte versjonen av loven.

 

Videre er det et vilkår at den faren lengstlevende utgjør finner sted fordi han/hun opptrer «på en utilbørlig måte». Ifølge forarbeidene må lengstlevende

 

«ha stor frihet til å disponere over eiendeler ved vanlig bruk, og det må normalt også godtas at gjenlevende selger eller bytter ut eiendeler. Gjenlevende må også ha samme frihet som andre til å gjøre sine rettigheter gjeldende under bobehandlingen, og det vil eksempelvis normalt ikke være utilbørlig at gjenlevende reiser skiftetvist eller ordinært søksmål under bobehandlingen. (Unntak kan tenkes hvis skiftetvisten eller søksmålet fremstår som ubegrunnet.)»

 

Til sist sier bestemmelsen at lengstlevendes rådighet «helt eller delvis» kan fratas ektefellen. Grunntanken er at det ikke skal gjøres større inngrep enn det som er nødvendig i lengstlevendes rådighet. Forarbeidene sier det videre slik:

 

«Det kan bare helt unntaksvis være aktuelt å frata gjenlevende ektefelle full rådighet over eiendelene, siden dette vil være et svært betydelig inngrep. Dette vil sannsynligvis bare være aktuelt hvor gjenlevende ektefelle er satt under vergemål.»

 

Vår erfaring er dessverre at det er et langt bredere lag av befolkningen som kan tenkes å opptre på en måte som fyller vilkårene enn de som ev. er satt under vergemål. Motsatt er det langt fra alle som er under vergemål som vil opptre på en måte som oppfyller vilkårene. Vi kan derfor ikke si oss enige i departementets forventning om at dette kun vil være aktuelt der gjenlevende er satt under vergemål.

 

Vi anbefaler at det inngås en skriftlig avtale mellom dødsboet og lengstlevende dersom det er aktuelt at lengstlevende skal bo i boligen eller bruke avdødes eiendeler i noen tid i medhold av denne bestemmelsen. Avtalen bør regulere hvem som skal dekke de forskjellige kostnadene knyttet til boligen/eiendelen, adgangen til besiktigelser og visninger, for eksempel knyttet til salgsprosessen underveis i botiden, vedlikehold, utflyttingstid osv. Vi bistår gjerne parter i slike situasjoner, og har lang erfaring fra både offentlig og privat skifte av dødsbo.

 

Denne artikkel er skrevet av advokat Håkon Halvorsen

15. mars 2022/av Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes
https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2022/03/pexels-rodnae-productions-6841382-1.jpg 1200 1800 Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2020/01/Logo_1200x1200-300x196.png Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes2022-03-15 13:08:312023-08-09 11:31:49Arverett: Ektefellens og samboerens rettigheter til felles bolig og løsøre under skiftet
Aktuelt

Eiendomsmegling – oppgjørsoppdrag: For deg som skal selge bolig, og vet hvem du skal selge til, eller hvis du selger boligen din selv

Advokatfirma Øglænd & Co tilbyr oppgjørsoppdrag til deg som skal selge bolig, og som ikke egentlig har behov for den fulle bredden i det en eiendomsmegler kan tilby med annonsering og annet.

Oppgjørsoppdrag inkluderer:

  • Utarbeidelse av kjøpekontrakt og skjøte.
  • Tinglysning av skjøte og pantobligasjoner.
  • Innfrielse av gjeld og sletting av pantobligasjoner.
  • Gjennomføring av oppgjøret.

Gjennomføring av en eiendomsoverdragelse ved oppgjørsoppdrag hos oss gir deg rådgivning, klargjorte dokumenter, og en sikker gjennomføring av selve oppgjøret i tråd med trygg praksis for dette.

På nærmere vilkår tilbyr vi fastpris for oppgjørsoppdrag med kr 14 900,- inkl. mva.

I tillegg til fastpris kommer omkostninger, herunder:

  • Gebyrer til innhenting av offentlige opplysninger, kartverk, tinglysningsgebyrer, forsikring og andre omkostninger.

For øvrig anbefaler vi gjennomføring av et kontraktsmøte der begge parter i handelen deltar, sammen med advokat, for gjennomgang av avtalens innhold og signering. Arbeid med kontraktsmøte faktureres i tillegg til fastpris, etter medgått tid.

Vi anbefaler også at det utarbeides tilstandsrapport for boligen før salg av hensyn til selgers dokumentasjonsplikt.

For oppdrag med følgende omfang må betaling avtales konkret:

  • Oppdrag der det foreligger mer enn 10 frivillige pengeheftelser på aktuelle eiendom.
  • Oppdrag hvor det foreligger ikke-pengemessige heftelser / realservitutter på aktuelle eiendom som må klargjøres og eventuelt slettes.
  • Oppdrag hvor det foreligger utlegg på aktuell eiendom som må slettes.

 

Denne artikkel er skrevet av advokat Gullik Maudal Huseby.

15. februar 2022/av Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes
https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2022/02/pexels-alena-darmel-7642000-1-scaled.jpg 1707 2560 Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2020/01/Logo_1200x1200-300x196.png Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes2022-02-15 13:14:472023-08-09 11:31:52Eiendomsmegling – oppgjørsoppdrag: For deg som skal selge bolig, og vet hvem du skal selge til, eller hvis du selger boligen din selv
Aktuelt

Hva kan ektefeller med barn bestemme i testament?

  1. Innledning

Vi bistår ofte ektefeller med mine, dine og våre barn med hensyn til arv og skifte. Noen ønsker å gi mest mulig til ektefellen, mens andre vil at et eller flere av barna skal få mest mulig. Her gjennomgås følgende:

 

  • Arvens fordeling uten testamente
  • Kan jeg gjøre ektefellen arveløs?
  • Kan jeg gjøre mine barn arveløse?
  • Oppsummering – ektefellens testasjonsfrihet
  • Kan jeg bestemme hvem som arver mine eiendeler?
  • Andre tips

 

Denne artikkelen gjelder kun for ektefeller med barn. For samboere gjelder andre regler.

 

Ektefeller bør vurdere å skrive ektepakt og testamente, og særlig om de har særkullsbarn.

 

Hvis en av ektefellene dør, skal det gjennomføres en deling i to ledd:

 

  1. Først gjennomføres et «skilsmisseoppgjør» mellom ektefellen og den avdødes dødsbo. Det som tilfaller avdøde på «skilsmisseoppgjøret», går inn i dødsboet, og
  2. deretter foretas en deling av selve dødsboet.

 

På første del av skiftet gjelder ekteskapslovens regler (og en ev. ektepakt), og på andre del av skiftet gjelder arvelovens regler (og et ev. testamente). Ektefellene kan altså styre store deler av «skilsmisseoppgjøret» ved hjelp av en ektepakt. Om dette er gjort er skiftet av dette første leddet forutsigbart, og det er liten fare for uenighet mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger etter loven.

 

I denne artikkel gjennomgår jeg ikke «skilsmisseoppgjøret», men ser på fordelingen av arven i dødsboet etter avdøde.

 

  1. Arvens fordeling uten testamente

Der avdøde ektefelle hadde barn, arver lengstlevende ektefelle ¼ av dødsboet. Avdødes barn arver det øvrige, altså ¾.

 

Ektefellens minstearv er 4G. G er folketrygdens grunnbeløp, og endres årlig. Per 2021 er beløpet 106 399 kroner, slik at 4G er 425 596 kroner. Hvis dødsboet er lite, slik at 4G utgjør mer enn ¼, går ektefellens minstearv foran barnas rett til arv. Om dødsboet er på totalt 425 000 kroner, arver altså ektefellen alt.

 

Arven til barna fordeles likt mellom dem. Hvis et barn er død, arver dennes barn forelderens del med en lik del hver. Hvis avdøde ektefelles barn er død uten at det igjen etterlater seg barn, arver den avdøde ektefellens øvrige barn dennes del likt.

 

  1. Kan jeg gjøre ektefellen arveløs?

Nei, du kan ikke gjøre ektefellen arveløs. I testamente kan du bestemme at ektefellen arver mindre enn lovens sats på ¼, men arven kan maksimalt settes ned til 4G der avdøde har barn/livsarvinger. Et slikt testamente er normalt kun gyldig dersom det kan dokumenteres at ektefellen som får sin arv redusert er informert om dette.

 

  1. Kan jeg gjøre mine barn arveløse?

Nei, du kan heller ikke gjøre dine barn arveløse.

 

Barna har etter loven krav på 2/3 av arven. Denne arven kan i utgangspunktet ikke reduseres i testamente. Loven har imidlertid et makstak på barnas pliktdelsarv. Barna har kun krav på 2/3 av boet om den enkeltes del utgjør mindre enn 15G (per 2021: 1 595 985 kroner).

 

Det vil si at dersom man har ett barn, må boet være større enn 2 393 978 kroner (altså større enn 22,5G) før man kan testamentere over mer enn 1/3. Da utgjør barnets 15G akkurat 2/3 av boet, og alt over dette kan man altså testamentere fritt over. Det fremgår videre av tabellen under hvilke beløp som gjelder om ektefellen har flere barn.

 

Antall barn Barnas pliktdelsarv (2/3) Skjæringspunkt for testasjonsfrihet Skjæringspunkt i G
1                               1 595 985                  2 393 978                            22,50
2                               3 191 970                  4 787 955                            45,00
3                               4 787 955                  7 181 933                            67,50
4                               6 383 940                  9 575 910                            90,00
5                               7 979 925               11 969 888                         112,50
6                               9 575 910               14 363 865                         135,00

 

  1. Oppsummering – ektefellens testasjonsfrihet

Det gjennomgåtte innebærer at en ektefelle som ønsker å begunstige den andre ektefellen på bekostning av sine barn, kan øke ektefellearven fra ¼ (25 %) til 1/3 (33 %) av boet. Denne differansen på 1/12 (8 % av boet) kan også testamenteres til andre.

 

I dødsbo med større verdier, jf. tabellen over, kan ektefellen begrense arven til barna til 15G, og fritt råde over det øvrige.

 

Hvis man ønsker å redusere ektefellens arv til fordel for barna, kan ektefellens arv reduseres til 4G der man selv har barn. Det som da tas fra ektefellen kan testamenteres til barna, eller til andre.

 

  1. Kan jeg bestemme hvem som arver mine eiendeler?

Ovennevnte regler bestemmer hvem som arver verdien av boets eiendeler. Reglene bestemmer imidlertid ikke hvem som faktisk overtar den enkelte eiendel.

 

Ektefellen kan i testamente bestemme hvem som skal overta de forskjellige eiendelene. Dette gjelder også selv om eiendelen har en verdi som overstiger det arvingen skal motta som arv, forutsatt at arvingen kjøper ut de øvrige arvingene. Denne regelen er ny i arveloven. Det forutsettes at eiendelen eies fullt ut av ektefellen selv.

 

Lengstlevende ektefelle har, hvis ikke særlige grunner tilsier noe annet, rett til å overta felles bolig og løsøre avdøde etterlater seg. Denne retten kan ikke endres i testamente.

 

  1. Andre tips

Du kan videre bestemme i testamente at arven etter deg skal

  • være arvingens særeie, og/eller
  • båndlegges til arvingen er 25 år, og arven kan i samme perioden holdes unna arvingens kreditorer.

 

Reglene redegjort for i denne artikkel gjelder disposisjoner som får realitet ved din død. I levende live kan du imidlertid gi bort eller selge ting fritt, med mindre du for eksempel sitter i uskiftet bo eller har andre rettslige båndleggelser. Forutsetningen er at gaven/overføringen får en realitet for deg i live.

 

Livsforsikringer tilfaller ektefellen/den begunstigede uten at de omfattes av testamentsreglene. Slike forsikringer er derfor gunstig for å sikre lengstlevende uten å kutte i barnas arv.

 

Lengstlevende har rett til å sitte i uskifte med felleseie og felles barn. Uskifte kan imidlertid ha en del utilsiktede virkninger, og du bør tenke deg godt om, og helst rådføre deg med advokat, før du velger å sitte i uskifte.

 

Dersom du ønsker bistand eller har spørsmål til denne type saker hjelper vi deg gjerne. Advokatfirma Øglænd & Co AS bistår både næringsdrivende og privatpersoner i Stavanger, Sandnes, Forus, Sola, Klepp, Gjesdal og omegn.

Denne artikkel er skrevet av advokat Håkon Halvorsen

23. august 2021/av Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes
https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2021/08/shutterstock_1606120339_for_nettsiden.jpg 1067 1600 Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2020/01/Logo_1200x1200-300x196.png Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes2021-08-23 13:06:082023-08-09 11:31:56Hva kan ektefeller med barn bestemme i testament?
Aktuelt

Kjøp og salg av bolig – Om Skjeggkre var restlyte etter utført retting

Høyesterett avgjorde 26.mars 2021 (HR-2021-668-A)[1] en sak om prisavslag etter forekomst av skjeggkre. Avgjørelsen reiste prinsipielle spørsmål om risikofordelingen mellom selger og kjøper etter at forekomsten av skjeggkre var blitt fjernet for selgers regning, og deretter om rettingen i seg selv kunne gi grunnlag for prisavslag.

Spørsmålet var om risikoen for at skjeggkre igjen tok tilhold i boligen var selgers eller kjøpers risiko, og dermed om kjøper kunne kreve prisavslag for denne risikoen.

Lagmannsretten hadde i forkant lagt til grunn at skjeggkre utgjør en mangel, men ikke en så stor mangel alene at den var «vesentlig» ifølge avhendingsloven § 3-9 annet ledd.[2]

Høyesterett hadde ingen merknader i seg selv som indikerer at skjeggkre ikke er en mangel. Det hadde vært naturlig, ettersom Høyesterett bla. skulle vurdere hvem som hadde den økonomiske risikoen for at skjeggkre kom tilbake igjen, og ettersom Høyesterett også tok stilling til underrettspraksis.

I premiss 30, fant Høyesterett det «klart» at det ikke var noe «restlyte» som kunne gi prisavslag så lenge et anerkjent firma hadde erklært at boligen pr. domstidspunktet var fri for skjeggkre. Høyesterett støttet seg på at forekomsten og spredningen generelt er høy.

Høyesterett avviste kjøpernes krav om prisavslag, dels grunnet tvil om denne risikoen for nye forekomster overhodet var en mangel, men hovedsakelig fordi kjøperne ikke hadde «godtgjort» et restlyte pr. domstidspunktet.

Enkelt forklart betyr avgjørelsen at der selger foretar forsvarlig fjerning av skjeggkre med bruk av «nye og effektive utryddelsesmetoder» (premiss 35), kan ikke kjøper komme med et krav om prisavslag på toppen. Høyesterett viste her til underrettspraksis.

Av premiss 36 heter det at:

«Etter dette konkluderer jeg med at det ikke er grunnlag for prisavslag som følge av noe restlyte»

Det andre spørsmålet Høyesterett avgjorde, var at kjøperen ikke kunne kreve prisavslag for ulempene som rettingen medførte. Så lenge rettingen var blitt gjort «innen rimelig tid» ifølge avhendingsloven § 4-10 første og tredje ledd[3]. I premiss § 41 uttalte retten bl.a.

«….Selv om det for en del personer nok kan føles ubehagelig å vite at det er skjeggkre i huset, er ikke dette tilstrekkelig til å fastslå at rettingen innebar noen urimelig ulempe i lovens forstand.» Vurderingen måtte skje ut fra «…mer objektive kriterier.».

Høyesterett åpner imidlertid døren på gløtt for prisavslag der rettingen i seg selv utgjør en «urimelig ulempe», noe denne saken ikke gav grunnlag for å vurdere nærmere.

 

Dersom du ønsker bistand eller har spørsmål til denne type saker hjelper vi deg gjerne. Advokatfirma Øglænd & Co AS bistår både næringsdrivende og privatpersoner i Stavanger, Sandnes, Forus, Sola, Klepp, Gjesdal og omegn.

Denne artikkel er skrevet av advokat Håkon Pinderød Eliassen og advokat Harald Øglænd

15. juni 2021/av Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes
https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2021/06/skjeggkre_web-1.jpg 1062 1800 Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2020/01/Logo_1200x1200-300x196.png Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes2021-06-15 08:47:302023-08-09 11:32:01Kjøp og salg av bolig – Om Skjeggkre var restlyte etter utført retting
Aktuelt

Hva skal til for å gjenåpne en straffesak?

Spørsmålet er dagsaktuelt etter den mye omtalte gjenåpningen av Baneheia-saken.[1]

Det går et skille mellom saker som er henlagt av politiet, og saker der retten har avsagt en dom.

Henlagte saker – gjenoppta straffeforfølgning

Saker som er henlagt av politiet, kan ifølge straffeprosessloven § 75 annet ledd og § 59 a, omgjøres innenfor en 3- måneders frist av overordnet påtalemyndighet. Slik omgjøring kan skje både på eget initiativ, eller etter klage fra partene i saken.

Dersom 3- måneders fristen er ute, åpner § 74 for å gjenoppta en sak mot en som har vært «siktet» i saken. Man er «siktet» når politiet kaller deg siktet, eller automatisk dersom de har brukt tvangsmidler, for eksempel ransaking.

Hovedvilkåret i strpl. § 74 for at politiet skal kunne gjenoppta etterforskningen/ straffeforfølgningen er at det må ha kommet «nye bevis av vekt».  Du kan som fornærmet for eksempel ha nye opplysninger i saken, som du gir til politiet. Nærmere hva som ligger i dette, er beskrevet i Riksadvokatens rundskriv av 27.10.2016[2].

De nye opplysningene må ha «vekt» som bevis. Politiet vurderer hva som har «vekt». Det b#_ftn2ør ikke nødvendigvis være snakk om avgjørende/fellende bevis. Det avgjørende i praksis blir om politiet på bakgrunn av informasjonen bør gjøre ytterligere undersøkelser, før de konkluderer på nytt. Det er altså ikke et kriterium i seg selv at du for eksempel kommer med en skreven tilståelse fra siktede. Terskelen er imidlertid høyere for gjenåpning, enn for politiets generelle plikt til å etterforske en anmeldelse. Dette av hensyn til den siktede.

 

Straffedommer avsagt av retten hvor ankefrist er gått ut – gjenåpning.

Når en straffedom er rettskraftig, betyr det at den er endelig og ikke kan angripes gjennom anke. For å få omgjort en straffedom etter at ankefristen på 14 dager er utløpt, må man kreve gjenåpning.

Her er det flere varianter. Påtalemyndigheten kan be om gjenåpning til gunst for domfelte i medhold av straffeprosessloven 391 nr. 3 og § 392 annet ledd. NAV – sakene er her et eksempel.

Et annet eksempel er gjenopptakelseskommisjonen og Baneheia- saken. Kommisjonen[3] er uavhengig av politiet, og kan ta stilling til din sak. Kommisjonen skal veileder deg gratis.

Gjenåpning er regulert i straffeprosesslovens kapittel 27. Det er særlig § 390, § 391 og § 392 som er aktuelle. Kommisjonens veiledningsplikt står i § 397. Stikkordsmessig kan en dom bli opphevet eller endret, blant annet hvis:

-dommeren var inhabil eller har begått straffbare forhold under saken.

-det har dukket opp et nytt bevis som «synes egnet til å føre til frifinnelse»

-det har dukket opp tilståelse

-hvis Høyesterett har endret tolkningen av loven, og du er dømt på bakgrunn av den gamle tolkningen

– andre «særlige forhold» som gjør det tvilsomt at dommen er riktig (for eksempel flere av «NAV- sakene» der man nå venter på avklaring fra EFTA -domstolen)

Lovhenvisninger:

Straffeprosessloven[4]: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25?q=straffeprosessloven Se de enkelte bestemmelser/paragrafer som det er vist til.

 

 

Advokat

Dersom du bruker advokat overfor kommisjonen, kan advokaten søke om å bli oppnevnt som din forsvarer i anledning søknaden om gjenåpning. Advokaten kan også bistå med råd, eller kontakt med politiet ved gjenåpning av henlagte saker.

Hovedargumentet for å kontakte advokat, er at advokaten raskt får fri tilgang på saksdokumentene, og har erfaring med reglene som gjelder. Advokaten skal alltid informere deg om eventuelle kostnader i forkant og skaffe din aksept dersom hjelpen koster deg noe.

Advokatfirma Øglænd og Co AS bistår klienter i Sandnes, Stavanger og omegn.

Denne artikkel er skrevet av advokat Håkon Pinderød Eliassen

 

15. juni 2021/av Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes
https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2021/06/pexels-kindel-media-7785099-2.jpg 1297 1945 Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2020/01/Logo_1200x1200-300x196.png Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes2021-06-15 08:26:542023-08-09 11:32:05Hva skal til for å gjenåpne en straffesak?
Aktuelt

Fastlåste tvister i små boligsameier kan løses ved oppløsning eller reseksjonering

Hva gjør du når sameiet i den faste eiendommen ikke fungerer? Det er to veier ut av uføret; oppløsning av sameiet eller reseksjonering av boligen, for deretter å eventuelt selge din seksjon.

 

I situasjoner der en ting eller en fast eiendom eies av to eller flere med en ideell andel, eller eierbrøk, gjelder sameieloven. Loven bestemmer at avgjørelser skal tas ved flertallsbestemmelser, jf. sameieloven § 4[1]. Dette er problematisk i små sameier, der begge eierne eier ½ hver. Ved uenighet blir tvisten fort fastlåst.

 

Alternativ 1: Oppløsning av sameiet

Hvis uenigheten ikke lar seg løse, kan hver part kreve sameiet oppløst, jf. sameieloven § 15. Retten til å kreve sameiet oppløst er ubetinget.

 

Når sameiet oppløses skal eiendommen tvangsselges via domstolen. Domstolen oppnevner da en megler, som sørger for salg av eiendommen i det åpne markedet.

 

Ved et tvangssalg har sameierne forkjøpsrett.

 

Alternativ 2: Seksjonering av eiendommen med eventuelt påfølgende salg

I eierseksjonsloven av 2017 kom det inn en ny regel: Hvis sameiet er ordnet slik at hver sameier har enerett til å bruke en bruksenhet, kan hver sameier kreve eiendommen seksjonert, jf. eierseksjonsloven § 9[2].

 

Dette gjelder også i tilfeller der hver seksjon ikke er lovlig etablert som boenheter etter plan- og bygningsloven med kjøkken, bad og wc i sin bruksenhet. Dette kravet må oppfylles innen ett år etter opprettelsen av eierseksjonssameiet.

 

Eierseksjonsloven § 9 gjelder kun «bolig», og altså ikke fritidsboliger.

 

Borgarting lagmannsrett behandlet i 2019 en sak om dette. Her hadde partene etter tvist blitt enige om at hver part hadde bruksrett til hvert sitt hus på den faste eiendommen og en naturlig arrondert tomt rundt. Dette var tilstrekkelig til at retten aksepterte seksjonering, selv om den andre sameieren motsatte seg dette. Seksjoneringsbegjæringen omfattet heller ikke hele den faste eiendommen, slik den ene parten så det, men kun den delen av eiendommen der boligene lå. Dette var ikke et hinder for seksjonering. Eiendommen var overskjøtet med et delingsforbud. Heller ikke dette var til hinder for seksjonering, etter lagmannsrettens syn. Seksjoneringen videreførte kun den langvarige veletablerte bruken av eiendommen.

 

Parten som motsatte seg seksjonering mente også at dette ville medføre store ulemper for henne:

 

«B har anført at en seksjonering for henne innebærer stor risiko for økonomisk tap. Det er blant annet vist til at seksjonering vil koste B betydelige beløp i utlegg til medhjelper, sakkyndighet og prosessfullmektig. Det er videre vist til at eiendommens tomteverdi er høyere enn verdien på bygningsmassen, og at en tomt i et eierseksjonssameie vil ha en langt lavere verdi enn dersom den ligger på en eiendom som ikke er i sameie.»

 

Lagmannsretten tilla ikke disse argumentene avgjørende vekt.

 

Hva skal du gjøre?

Hvis du er i den situasjonen at eiendommen kan seksjoneres, kan dette være en fordelaktig måte å løse tvisten på. Du kan da få seksjonert din del av boligen/eiendommen ut fra motpartens. Dette kan i seg selv føre til at det er enklere å løse tvister dere imellom. Reglene for vedlikehold osv. følger da eierseksjonslovens regler, ikke sameielovens regler.

 

Videre kan det være fordelaktig om du sikter på å selge din del av eiendommen. Etter en seksjonering kan du fritt selge din del i et vanlig salg via megler. Vi antar at dette vil kunne gi en bedre pris for din del av eiendommen enn ved et samlet tvangssalg av eiendommen.

 

Kontakt oss

Advokat Håkon Halvorsen, og andre advokater ved kontoret, har lang erfaring med tvister i sameier og eierseksjonssameier, og bistår deg gjerne videre. Advokat Halvorsens kontaktinformasjon finner du her. Vi bistår klienter i Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp osv.

10. juni 2021/av Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes
https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2021/06/tvister_boligsameier_smaller-1.jpg 1004 1500 Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2020/01/Logo_1200x1200-300x196.png Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes2021-06-10 14:49:322023-08-09 11:32:12Fastlåste tvister i små boligsameier kan løses ved oppløsning eller reseksjonering
Aktuelt

Kostnadsstyring ved bruk av advokat

Et av de første spørsmålene vi ofte får fra nye klienter er hva det koster å bruke oss. Dette er et helt forståelig spørsmål, og vi samarbeider gjerne med klienten fra steg til steg for å styre kostnadene i saken. Det er sluttsummen som teller, og vårt mål er at det skal lønne seg å bruke oss.

 

Innledningsvis må det presiseres at det å gå til advokat ikke er ensbetydende med å «erklære krig». Vi vil alltid forsøke å få til en avtale med motparten der det er mulig, og der det er fornuftig for deg å inngå en slik avtale. Vår erfaring er at når begge parter har advokat, er det ofte lettere å få til en slik løsning. Dette skyldes antakelig at begge parter normalt får fornuftige råd fra sine advokater, slik at man ikke lenger diskuterer de «håpløse» kravene. I stedet vet begge parter ofte sånn omtrent hvor den riktige rettslige løsningen antakelig befinner seg om saken skulle havne for domstolen. Da er det lettere å møtes innenfor dette intervallet.

 

I noen saker lar det seg imidlertid ikke gjøre å oppnå en akseptabel minnelig ordning. Vi bistår deg selvsagt også gjennom en eventuell rettslig prosess. Det er imidlertid viktig å være klar over at de aller fleste saker løser seg uten at domstolene involveres.

 

Advokater har noe forskjellig praksis vedrørende fakturering og kostnadskontroll. Dette kan du avtale direkte med din advokat. Her forklarer vi hvordan vi løser dette ved vårt kontor:

 

  1. Det koster ingenting å ringe oss for en gratis og uforpliktende innledende telefonsamtale for å avklare om du har en sak.
  2. I første møte med oss fylles det ut et klientregistreringsskjema, og du får en oppdragsbekreftelse med fast angitt timepris. Vår timepris finner du også klart angitt på nettsiden vår, og vi vil hevde at vi er konkurransedyktige både på timepris, sluttprisen du betaler for oppdraget, og vår kompetanse og innsats for deg.
  3. Du får regninger underveis i oppdragsutførelsen. Vi venter ikke til slutten av oppdraget med å fakturere deg, og du trenger altså ikke å vente på ubehagelige overraskelser. Om det er arbeidet for et beløp som gjør det fornuftig å sende faktura, sender vi deg faktura inntil ukentlig. Her kan det avtales konkrete grenseverdier med deg som klient.
  4. I mange saker (for eksempel tvister om fast eiendom) har du normalt en forsikringsdekning som dekker ca. 80 % av dine kostnader. Forsikringen er bakt inn i din villaforsikring eller innboforsikring. Vi kan også ta løpende avregninger med ditt forsikringsselskap (om ikke selskapet motsetter seg dette).
  5. Vi kan i noen tilfeller avtale fastpris med deg.
  6. Vi kan også avtale en makspris for saken, eller nærmere angitte arbeidsoppgaver i din sak. Dette kan vi også gjøre løpende i saken, om du ønsker dette.
  7. Du kan når som helst avslutte vårt engasjement, og eventuelt saken. (NB! Om saken er brakt inn for domstolen gjelder særlige regler for saken.)

 

Kontakt oss

Hvis du lurer på om du har en sak, eller har andre spørsmål vedrørende dette, koster det som sagt ingenting å ringe oss for en innledende telefonsamtale. Vi kan nås på telefon 51 97 20 20 og bistår både privatpersoner og næringsdrivende i Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp og omegn.

10. juni 2021/av Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes
https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2021/06/kostnadsstyring_bruk_advokat.jpg 1334 2000 Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes https://advokatfirmaoglend.no/wp-content/uploads/2020/01/Logo_1200x1200-300x196.png Advokatfirma Øglænd & Co - Sandnes2021-06-10 14:39:102023-08-09 11:32:19Kostnadsstyring ved bruk av advokat
Side 1 av 512345

 

Advokatfirma Øglænd & Co

Luramyrveien 25A
4313 Sandnes
Telefon: 51 97 20 20

SISTE INNLEGG

  • Grunnlag og vilkår for oppsigelse av arbeidstaker13. desember 2022
  • Nedbemanning og oppsigelse som kostnadsbesparende tiltak13. desember 2022
  • Tinde Energi kaster ut strømkunder – Hvilke rettigheter har du?9. november 2022
  • Arverett: Ektefellens og samboerens rettigheter til felles bolig og løsøre under skiftet15. mars 2022
  • Eiendomsmegling – oppgjørsoppdrag: For deg som skal selge bolig, og vet hvem du skal selge til, eller hvis du selger boligen din selv15. februar 2022

ADRESSE

Advokatfirma Øglænd & Co AS
Luramyrveien 25A
4313 Sandnes
Org.nr. 990 209 022

SENTRALBORD

Telefon: 51 97 20 20

Telefax: 51 97 20 21

post@advokatfirmaoglend.no

PERSONVERN

Vi gjør vårt ytterste for å ivareta din sikkerhet på våre nettsider. Her har du oversikt over våre retningslinjer for personvern. Les mer »

FACEBOOK

Advokatfirma Øglænd & Co AS
bistår både privatpersoner, små og mellomstore bedrifter fra Sandnes, Stavanger, Sola, Klepp, Gjesdal og omegn.

Advokatfirma Øglend © 2023

Scroll to top