Er det utfordrende å finne gode løsninger for hvor barna skal bo og samvær? Eller har dere en avtale som ikke fungerer for barna?

Barneloven inneholder regler om foreldreansvar, hvor barnet skal bo og samvær. Dersom foreldrene ikke blir enige må det avgjøres av retten.

Alle avgjørelser om foreldreansvar, hvor barnet skal bo og samvær, skal rette seg etter hva som er det beste for barnet.

Ta kontakt med en våre advokater for en uforpliktende samtale om din sak. En innledende telefonsamtale er gratis og uforpliktende.

Mekling hos familievernkontoret

Både ektefeller og samboere, som har barn under 16 år sammen, må møte til mekling ved samlivsbrudd.

Mekling er også et vilkår for å reise sak om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, hvor barnet skal bo fast eller om samvær.

Målet med mekling er å komme til gode ordninger for barna.

Les mer om mekling her: https://www.bufdir.no/Familie/mekling/Mekling/

Noen foreldre synes det er nyttig å drøfte saken med en advokat før man skal i mekling. Andre tar først kontakt dersom foreldrene ikke blir enige hos familievernkontoret.

Foreldreansvar

Gifte foreldre og foreldre som er samboere på det tidspunktet barnet blir født, har foreldreansvaret sammen. Dersom foreldrene verken er gift eller samboere har mor foreldreansvaret alene. Man kan gjøre avtaler som endrer dette. En slik avtale må meldes til folkeregisteret for å være gyldig.

Det kan noen ganger være vanskelig å samarbeide om foreldreansvaret etter et brudd. Dersom foreldrene ikke klarer å samarbeide i tilstrekkelig grad, eller om felles foreldreansvar fører til stadige konflikter til skade for barnet, kan det være til barnets beste at den barnet bor fast hos har foreldreansvaret alene.

Høyesterett uttalte i Rt. 2003 s. 35 at det skal fastsettes felles foreldreansvar med mindre særlige grunner tilsier at den ene bør ha det alene. I denne dommen kom høyesterett til at mor skulle ha foreldreansvaret alene og begrunnet dette med varigheten av konflikten, barnets konsistente og bekymringsfulle reaksjon på enhver befatning med faren, og mors helsemessige situasjon som ga grunn til å frykte at hun kunne bli satt ut av spill som omsorgsforelder dersom hun ble påtvunget å samarbeide om foreldreansvaret.

Foreldre med foreldreansvaret sammen må samarbeide om blant annet valg av type skole, religion, navnespørsmål og utstedelse av pass.

Den barnet bor fast hos kan ta avgjørelser som gjelder dagliglivet. Dette gjelder for eksempel om barnet skal gå i barnehage eller ikke, hvor i landet barnet skal bo, om barnet skal gå på skolefritidsordning og om barnet skal gå på fritidsaktiviteter og i tilfellet hvilke.

Fast bosted

Foreldrene kan avtale at barna skal bo fast hos begge foreldrene, eller hos en av de. Blir ikke foreldrene enige må retten avgjøre at barnet skal bo fast hos en av de. I unntakstilfeller kan retten bestemme at barnet skal bo fast hos begge. Dette står i barneloven § 36.

Avgjørelsen om hvor barnet skal bo fast, skal tas ut i fra hva som er det beste for barnet.

Hva som er barnets beste er en skjønnsmessig vurdering i hver sak. Domstolen vektlegger momenter som:

  • Risikoen ved miljøskifte
  • Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt
  • Barnets eget ønske
  • Barnets følelsesmessige tilknytning til hver av foreldrene
  • Stabile forhold i hjemmet
  • Omsorgsmuligheter fremover
  • Foreldrenes personlige egenskaper
  • Risiko for seksuelle overgrep
  • Hensynet om å ikke dele søskenflokken
  • Andre momenter som har betydning for barnets oppvekst
  • Religiøse forhold

Det tas også hensyn til at barnet ikke må bli utsatt for vold eller behandles slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsatt for skade eller fare.

Flytting med barnet i Norge og ut av landet

Den som barnet bor fast hos, kan bestemme hvor barnet skal bo. Dersom det er avtale eller avgjørelse om samvær skal den som vil flytte med barnet varsle den andre senest tre måneder før flyttingen. Er ikke foreldrene enige om flytting, må den av foreldrene som vil flytte kreve ny megling.

Dersom foreldrene har felles foreldreansvar må begge foreldrene samtykke til at barnet flytter ut av landet, eller reiser til utlandet på lengre utenlandsreiser. Dersom foreldrene ikke er enige, må man ikke flytte med barnet før saken er avgjort av retten.

Har man foreldreansvaret alene, kan ikke den andre av foreldrene motsette seg at barnet flytter til utlandet med barnet. Man må likevel varsle tre måneder før, etter barneloven § 42a, dersom det er avtale eller avgjørelse om samvær.

Samvær

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de ikke bor sammen. Foreldrene har sammen plikt til å sørge for at denne retten blir oppfylt. Samværsrett er regulert i barneloven kapittel 6.

Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet har rett til samvær med barnet dersom ikke annet er avtalt eller fastsatt. Hvor mye samvær det skal være avtales mellom foreldrene ut fra hva som er det beste for barnet. Definisjonen av «vanlig samvær» i barneloven er bare et utgangspunkt, og må justeres etter hva som er det beste for barnet. Blant annet må det tas hensyn til barnets alder og behov, best mulig samlet foreldrekontakt, reiseavstand mellom foreldrene, tidligere kontakt med samværsforelderen, skolefri, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, og hensynet til barnet ellers osv.

Dersom samvær ikke er til barnets beste, må retten avgjøre at det ikke skal finne sted samvær.

Fri rettshjelp

I denne type saker har man rett på fri rettshjelp dersom man tjener mindre enn kr. 246 000 pr år (pr. 1.1.18). Dersom du har ektefelle eller samboer er øvre inntektsgrense for dere samlet kr. 369 000 (pr. 1.1.18). Formuen må være under kr. 100 000. Advokater kan vurdere, og eventuelt innvilge, fritt rettsråd i foreldretvistsaker. Dersom man får innvilget fritt rettsråd, betaler man en egenandel på kr. 1040 (pr. januar 2019).

For å få fritt rettsråd i foreldretvistsaker, er det et vilkår at foreldrene har vært til mekling.

Ved sak for domstolen er det retten som vurderer og eventuelt innvilger fri sakførsel.

Linker:

Barneloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7?q=barneloven

Lov om fri rettshjelp: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1980-06-13-35

Rundskriv om hovedreglene i rettshjelploven: https://www.fylkesmannen.no/contentassets/907c37817138476287cafd2bc603ac70/rundskriv-srf-1-2017-om-fri-rettshjelp.pdf

Om mekling: https://www.bufdir.no/Familie/mekling/Mekling/

Har du mistanke om det som er levert ikke er som forventet eller er det uenighet om hva som skal betales?

Her følger en kort redegjørelse over de mest sentrale bestemmelser og problemstillinger som vi opplever. For en nærmere vurdering av din sak vil jeg foreslå at du tar kontakt.

Det fleste, særlig de som eier bolig, hytte, bil eller båt, opplever en eller flere ganger å måtte engasjere håndverkere til utførelse av arbeid. Dersom du er forbruker og engasjerer en næringsdrivende til å utføre arbeid for deg er dette nærmere regulert i Lov om Håndverkertjenester m.m for forbrukere, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-16-63?q=håndverkertjenester

Loven bestemmer at det ikke kan avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbruker enn hva som følger av loven selv.

Det er videre krav til hvordan tjenesteyteren skal utføre oppdraget, samt en plikt til å fraråde å utføre arbeidet dersom kostnadene ikke står i forhold til gevinsten for forbruker.

En klassisk problemstilling som vi opplever ofte er situasjonen hvor det er avtalt en fast pris for et arbeid, og så blir det gjerne endringer, som igjen medfører spørsmål om det som er utført er innenfor det opprinnelige oppdrag og fast pris, eller om det er tilleggsarbeid som gir tjenesteyteren rett til å kreve betalt ekstra for dette. Hovedregelen er at det er tjenesteyterne som har risikoen for tvil knyttet til om det er tilleggsarbeid. Den enkleste måte å unngå tvist om dette i ettertid, er om tjenesteyterne uttrykkelig gir beskjed, helst skriftlig, om at det som nå bestilles vil være å anse for tilleggsarbeid. Det vil da være mulig for forbruker å ta stilling til eventuelt pris tillegg og om dette arbeid ønskes utført.

En annen hyppig problemstilling er om det som er levert er i henhold til hva som er avtalt. Er det mangler ved det som er levert, eller er det levert for sent/forsinkelse. Dersom det er mangler etter loven og rettspraksis er hovedregelen at forbruker vil kunne kreve prisavslag eller erstatning for økonomisk tap/utbedringskostnader. Den mest alvorlige konsekvens er retten til å heve avtalen, men det forutsetter en vesentlig mangel/forsinkelse. Lov en gir også rett til å holde tilbake vederlag, men det er da forbrukerens risiko at det senere blir bevist at det er en mangel. Dersom en urettmessig har holdt vederlag tilbake vil det kunne kreves forsinkelsesrente fra tjenesteyteren

Ved mangler kan det også kreves at mangel rettes. Merk at tjenesteyter også har et krav på å få rette, på nærmere vilkår.

Den konkrete vurdering av om det for eksempel er en mangel etter loven, det vil si at det ikke er levert i henhold til avtalen/ikke fagmessig utført, vil ofte forutsette fagkyndig vurdering. En praktisk tilnærming vil være å ta kontakt med takstmann for å få en objektiv vurdering av om det som er levert er i henhold til fagnorm og hva det vil koste å utbedre.

Det er videre svært viktig å reklamere ovenfor tjenesteyteren så snart du har mistanke om at det foreligger en mangel/forsinkelse. Loven sier dette må gjøres innen «rimelig tid» etter kunnskap. Rettspraksis tilsier som hovedregel, at det må reklameres innen 3 måneder fra kunnskap. Ofte er det slik at en har en mistanke om at noe er galt. Det vil da være tilstrekkelig med en «nøytral reklamasjon» for å avbryte reklamasjonsfristen. Dette kan gjøres ved at en sender mail eller brev hvor en presentere hva en har oppdaget og at det vil bli gjort ytterligere undersøkelser som en vil komme tilbake til. Det er viktig at en «nøytral reklamasjon» blir fulgt opp da det ellers kan bli lagt til grunn at reklamasjonsfristen løper som følge av passivitet.

De fleste tvister som vi opplever er knyttet til mangler ved fast eiendom og det vil da som hovedregel være mulig å få dekning under rettshjelpsforsikring knyttet til eiendommen. Forsikringen vil gjelde fra det er oppstått tvist, det vil si fra det tidspunkt et krav er bestridt. Forsikringen vil da dekke utgifter til advokat og annen fagkyndig bistand, for eksempel takstmann. Her kan det dog være hensiktsmessig å først avklare med selskapet hvor mye de vil dekke av takstmannutgifter. Merk at det er en frist på et år for å melde saken til forsikringsselskapet. Vil kunne bistå med å melde saken til ditt forsikringsselskap.

31.10.2019 Harald Øglænd