Vi har blitt spurt om hvor langt hytteforbudet egentlig gjelder.

Forbudet mot å oppholde seg på fritidseiendom fremgår av en forskrift som heter «Forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av Covid-19» (FOR-2020-03-19-355). Forskriften er tilgjengelig via lovdata.no her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-03-15-294 .

Bestemmelsen står i forskriftens § 5, som sier:

«§ 5.Forbud mot opphold på fritidseiendom i annen kommune enn hjemstedskommunen

Personer forbys å overnatte på fritidseiendom i annen kommune enn der vedkommende er folkeregistrert. Strengt nødvendig vedlikehold eller tilsyn som er nødvendig for å avverge store materielle skader tillates.

Personer som er i karantene etter § 2 fordi de deler husstand med en som er bekreftet smittet av SARS CoV-2-virus, kan likevel overnatte i fritidseiendom i annen kommune i perioden den smittede er i isolasjon etter § 4 i forskriften.» Overtredelse er straffbar i følge § 6:

Ǥ 6.Straff

Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser i denne forskriften, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, jf. smittevernloven § 8-1.»

Til spørsmålet, kan man si at legalitetsprinsippet betyr en streng tolkning av lovhjemler som begrenser bevegelsesfriheten. Den er en grunnlovbestemt rettighet, jf. Grunnloven § 106 første ledd. Videre innebærer lovkravet i EMK protokoll nr. 4 art. 2 at lovhjemmelen må oppfylle et klarhetskrav.

Tre objektive vilkår må være oppfylt for å straffe; det må være en fritidseiendom og den må ligge i annen kommune enn din hjemkommune ifølge folkeregisteret. Videre må man overnatte. Jeg nevner at det også må være en person som overnatter. Folkeregistervilkåret byr ikke på tolkningstvil. Riksadvokatens har gitt retningslinjer/ direktiver til politiet av 20.3.2020, her:
https://www.riksadvokaten.no/wp-content/uploads/2020/03/RAs-retningslinjer-smittevern-200320.pdf

Riksadvokaten har påpekt at;

«Bestemmelsen reiser en rekke bevismessige og håndhevningsmessige problemstillinger, ikke minst hva gjelder unntak for de personer som omfattes av bestemmelsens annet ledd. Etter ordlyden rammes det å overnatte på slik fritidseiendom.» Overnatting er i denne sammenheng definert som perioden mellom 23:00 og 06:00, uten at det fremgår av ordlyden.

Begrepet «fritidseiendom» er ikke et entydig definert begrep, og kan volde tvil. Er det bruken av eiendommen man har siktet til, eller er det eiendommens formelle status etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven? Ifølge en pressemelding av 20.mars 2020 fra NIM, Norges institusjon for menneskerettigheter, har de fått opplyst det ikke foreligger forarbeider til forskriften fordi den ble hastevedtatt. Det er derfor ikke mulig å få avklart spørsmålet sikkert, før eventuelt lovgiver klargjør forskriftens ordlyd.

Det er nærliggende at man må utgangspunkt i eiendommens formelle status i matrikkelen på samme måte som skatteetaten gjør ved fastsettelse av skatt knyttet til sekundærbolig. Bruken kan naturlig nok kan variere mye, og det å knytte det mot bruken av eiendommen ville voldt mye problemer i praksis. Matrikkelkoden for «fritidsbolig» er 161, og fremstår som et naturlig utgangspunkt å ta.

Kode 161 skal gjenspeile det faktum at kommunen har tillatt at eiendommen brukes til fritid, eller i det minste at denne bruken er lovlig. Bolig og fritidsbolig, er søknadspliktig, jf. plan- og bygningsloven § 20-2 jf. § 20-1.

Men hva med mellomkategorier som helårsboliger eller våningshus brukt som fritidsbolig? I Statens kartverks føringsinstruks v. 3.16 side 149 er første kategori kode 162:«Helårsboliger benyttet som fritidsbolig (bygningstype 162 og 163).» mens kode 163 gjelder for våningshus. En oversikt over bygningstypene finner man i føringsinstruksen i punkt 9.2 og 9.3.

I føringsinstruksens side 198 ser man at kode 161-163, sorterer under overskriften «fritidsbolig». Men det innebærer ikke nødvendigvis at kommunen har tatt stilling til spørsmålet, se føringsinstruksens side 208;

«Kan benyttes for bygninger som er tillatt eller lovlig etablert brukt som helårsbolig, men som i praksis bare blir bebodd fra tid til annen, uten at det blir tatt stilling til om slik bruk er innenfor rammen av tillatelse eller lovlig etablert bruk.» Koden betyr her altså i seg selv lite, da det verken beviser noe om den faktiske eller den tillatte bruken av eiendommen.

Utgangspunktet er her at den tillatte bruk er helårsbolig eller våningshus. Det er altså strengt tatt ingen «fritidsbolig». Det må i praksis innebære at bygningstypekodene 162 og 163 neppe uten videre kan kategoriseres som «fritidseiendom» verken etter plan- og bygningsloven, eller i forbudsforskriftens forstand. Dette må nok særlig gjelde i strafferettslig forstand der kravene til klarhet som nevnt er meget strenge. Tilsvarende problemstilling får man dermed for bruk av andre type bygninger og bygningstypekoder.

Det er ikke helt upraktisk, idet det er 2,6 millioner bygg i Norge som ikke er bolig. Det er 437.833 fritidsboliger, mens det er 32.906 boliger som er registrert i kategorien 162 og 163, ifølge SSB https://www.ssb.no/bygningsmasse/.

En mulig konklusjon er at de med bygningstypekode 161 i matrikkelen, sannsynligvis vil bli omfattet av forskriftens ordlyd, mens det kan fremstå noe mer usikkert om man kan straffes om man tar overnatting på andre typer eiendommer. Det kan dreie seg om et veldig betydelig antall. Straffbarhet avhenger både av den objektive siden (fakta), og ikke minst hva man selv har tenkt rundt spørsmålet (den subjektive side). Alle straffbarhetsvilkår må være oppfylt for å kunne straffes. Jeg viser her også til Riksadvokatens retningslinjer som gir anvisning på sammensatte vurderinger.

Man bør generelt selvsagt følge alle føringer fra FHI. Av rettssikkerhetshensyn bør lovgiver på sin side klargjøre forskriften snarest, dersom forskriften virkelig skal virke etter sin hensikt. Hvilken kode man har i matrikkelen, finner man på www.seeiendom.no.

Det har blitt skrevet mye om de midlertidige endringene i permitteringsreglene som er innført grunnet koronautbruddet. Dette blir gjerne presentert som at man er sikret 100 % lønn de første 20 dagene av permitteringen.

Det er imidlertid viktig å være klar over at det er en øvre begrensing på dagpengene. Det er fremdeles slik at du ikke får dekket den delen av lønnen som overstiger seks ganger grunnbeløpet (G).

Grunnbeløpet er for tiden på kr. 99 858. Dette medfører at du ikke vil få betalt mer i dagpenger enn det som overstiger en årslønn på kr 599 148, eller en månedslønn på kr. 49 929.

Du har imidlertid krav på full lønn i arbeidsgiverperioden i de to første dagene av permitteringen.

Epidemien som nå brer om seg får alvorlige følger for privatpersoner og bedrifter. Samfunnet stopper i stor grad opp som en direkte eller indirekte følge av regjeringens krisetiltak. Akkurat nå (i midten av mars 2020) er nok fokus for de fleste bedrifter å hindre smitte og å løse de akutte driftsmessige problemene krisen medfører. Da er det viktig å ta beslutningene på rett juridisk grunnlag.

Koronakrisen kan juridisk sett medføre at leveringshindringer skyldes «force majeure».  «Force majeure» defineres tradisjonelt som en ekstraordinær hendelse som forhindrer normal oppfyllelse av en kontrakt.

Utgangspunktet er klart: avtaler skal holdes. Det er altså ingen automatisk rett til å heve en avtale, selv om levering i henhold til avtalen blir vanskeliggjort eller utsatt. Det må i tilfelle vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Force majeure innebærer i hovedsak at partenes leveringsforpliktelser suspenderes så lenge hindringen består.  Selv om det er ganske opplagt, må det her presiseres at hendelsen (koronautbruddet) rent faktisk må hindre oppfyllelse.  Det at leveringsforpliktelsen suspenderes, betyr for eksempel at den andre parten i avtalen ikke kan kreve erstatning for kontraktsbrudd så lenge hindringen består.

Overordnet kan man allikevel si at der utsatt levering fullstendig skulle ødelegge hele formålet med avtalen, kan man ha en hevingsrett. Dette kan fremgå direkte av avtalen man har inngått, men hvis det ikke gjør det, kan man allikevel ha en slik hevingsrett etter «alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper».  Men man plikter primært å lojalt overholde kontrakten, og eventuelt samarbeide om nødvendige tilpasninger, før man går til det skritt å heve kontrakten. Dette følger av det alminnelige lojalitetsprinsippet i kontraktsforhold.

To typetilfeller:

For treningssentre som er pålagt av myndighetene å stenge, betyr det at kunden ikke får det han har betalt for.  Hvis ikke kontrakten med treningssenteret sier noe om situasjonen, må utgangspunktet være at kundens betalingsforpliktelse suspenderes så lenge hindringen foreligger. Nettopp fordi alle treningssentre vil være stengt, er det neppe grunn til å godta heving av avtalen; kunden kan jo ikke kjøpe tjenesten noe annet sted. Men avtalen pleier å inneholde regler om oppsigelse, som man i så fall kan benytte seg av. Det må bety at avtalen formelt sett er gyldig inntil en eventuell ordinær oppsigelse er virksom, men at kundens betalingsforpliktelse rettmessig kan stanses så lenge treningstilbudet er stengt.   Det sentrale er at kundene i så fall ikke kan kreve erstatning av senteret, men at kundene trolig kan kreve å holde tilbake sin betaling så lenge senteret holder helt stengt. Når myndighetene pålegger stengning, kan man si at det foreligger et rettslig hinder for levering av treningstilbud. Har treningssenteret tatt forbehold mot en slik situasjon i kontrakten, er det ikke gitt at løsningen blir den samme. Men forbrukere står tradisjonelt sterkt i Norge.

Det samme må i utgangspunktet gjelde andre løpende avtaler der leveringen faktisk blir hindret på grunn av force majeure. Men en sikker konklusjon må vurderes konkret, og med utgangspunktet i den avtalen som partene har inngått.  Blant annet kan force majeure-begrepet være særskilt definert i kontrakten.

Byggekontrakter/entreprise

Som sagt innledningsvis, vil force majeure kunne suspendere forpliktelsene etter avtalen. I praksis kan det bety krav på forlenget byggetid, noe som for eksempel er regulert i NS3430 pkt. 17.2 og bustadoppføringsloven § 11 bokstav c. Det betyr at entreprenøren kan utsette, uten å risikere krav om erstatning fra byggherren. Motsatt kan ikke entreprenøren forlange tilleggsbetaling dersom utsettelsen gjør det dyrere å gjennomføre. Dette vil innebære en mellomløsning, der begge parter må tåle ulempene som force-majeure- hindringen fører med seg.  Men igjen, det kan være avtalt særskilte vilkår eller definisjoner i hvert enkelt kontraktsforhold, noe som vil måtte vurderes konkret.

Dersom det gjennomføres permitteringer som følge av koronaviruset, skal arbeidsgiver fremdeles betale lønn i den såkalte arbeidsgiverperioden de 15 første dagene. Regjeringen har 13.3.2020 som krisetiltak kortet ned arbeidsgiverperioden til to dager.

Etter dette vil den ansatte kunne ha rett til dagpenger fra NAV, forutsatt at vilkårene for dette er oppfylt (se informasjon fra NAV her: https://www.nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/dagpenger-nar-du-er-permittert)

Dersom arbeidsgiver ønsker å beholde deler av arbeidstokken i arbeid, vil det måtte foretas en utvelgelse av hvem som skal permitteres. Det ser dessverre ut til at enkelte arbeidsgivere anvender permitteringer som et virkemiddel i blant annet pågående arbeidskonflikter, og velger å permittere enkelte ansatte som en form for straff.

Utvelgelsen må være saklig begrunnet, og arbeidsgiver kan ikke benytte slike permitteringer som påskudd til å fjerne upopulære ansatte.

På den annen side er permitteringer av midlertidig karakter. Det legges derfor til grunn at arbeidsgiver har noe større fleksibilitet ved utvelgelsen enn ved oppsigelser.

En utvelgelse på bakgrunn av ansiennitet vil vanligvis være saklig, men en slik utvelgelse kan fravikes dersom faglige kvalifikasjoner eller sosiale hensyn utgjør tilstrekkelig saklig grunn.  Arbeidsgiver kan vurdere om det er funksjoner og arbeidsoppgaver man ikke har behov for i permitteringsperioden, og som derfor kan unnværes.

Dette innebærer ofte at det er personer som sitter i stillinger det ikke er behov for, som blir permittert.

Merk at dersom arbeidsgiver har annet, midlertidig arbeid å tilby arbeidstakeren, vil ikke permitteringer kunne gjennomføres selv om vilkåret om saklig grunn er oppfylt.

Det er ikke et krav om at det gjennomføres individuelle drøftelsesmøter slik som det er ved oppsigelser. Det anbefales likevel at det gjennomføres et kort møte med hver enkelt ansatt som berøres, slik at vedkommende får anledninger til å kommentere permitteringen og belyse eventuelle særlige forhold.

Advokatfirma Øglænd & Co AS tar smittesituasjonen på alvor.
Vi har derfor innført noen tiltak:

  • Vi gjennomfører klientmøter som normalt, men:

  • Vi håndhilser for tiden dessverre ikke.

  • I møter med våre klienter vil vi sitte på hver vår ende av langbordet.

  • Videre er våre ansatte nøye med håndhygiene, og vi går over alle aktuelle flater med vask/desinfeksjon minst to ganger om dagen.

  • Om du ønsker å bruke våre tjenester, men sitter i karantene/ikke ønsker å møte opp på kontoret personlig, er det mulig å registrere klientforhold uten personlig oppmøte. Ta kontakt, så avklarer vi dette.