Man sier gjerne at en obligasjon er et «skyldforhold» (eng. «obligation») eller forpliktelser om man vil forenkle. Obligasjonsretten er læren om «skyldforhold, og hører til privatretten.

Enkelt forklart anvender vi obligasjonsretten for å definere dine plikter og rettigheter i et avtaleforhold.

Er det to parter i et kontraktsforhold, har man én skyldner og én fordringshaver, men det kan selvsagt variere gjennom kontrakten. Den som skal yte «noe» kalles gjerne skyldner eller debitor, mens fordringshaver er den som kan kreve «noe» – kreditor. Det fremgår av ordlyden hvem som skal yte og hvem som skal motta.

Obligasjonsretten er svært viktig i norsk rettstradisjon, fordi den brukes som teoretisk bakgrunn når man fortolker avtaler og skal løse løser tvister. Dette kan altså gjelde både der man befinner seg på et lovregulert område, eller på et ulovfestet område, fordi man ofte ser at kontrakten eller loven ikke løser alle tenkelige spørsmål. Mellom næringsdrivende vil prinsippene ha stor betydning, fordi det ikke finnes en generell kontraktslov. Årsaken ligger i at man i utgangspunktet har full avtalefrihet. På den måten kan man tenke at «avtalen er loven». Derfor er avtalen det viktigste verktøyet for å regulere plikter og rettigheter – og dermed risikoen som du påtar deg.

Det er primært der partene ikke har avtalt noe annet, at de «alminnelige» prinsippene kan slå inn og fylle ut kontrakten. Det kan ses på som en «forlengelse av partsviljen». Det finnes riktignok flere kontraktslover som regulerer spesielle typetilfeller av kontrakter, men det finnes altså ikke en generell lov om kontrakter.

Som fellesbetegnelse på det man gjør for å løse problemet, er det vanlig å referere enten til «bakgrunnsretten», til «alminnelige kontraktsrettslige prinsipper», eller til «alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper». Dette ble for alvor sammenfattet i juridisk teori da Augdahl i 1953 bearbeidet teoriene og gav ut boka Augdahl: «Den norske obligasjonsretts almindelige del». Prinsippene har blitt utviklet og klargjort gjennom rettspraksis over en årrekke.

Hva er så disse alminnelige prinsippene og hvor finner man dem?

Prinsippene har blitt utviklet i rettspraksis og i juridisk teori over lang tid. Man finner derfor særlig prinsippene igjen i rettsavgjørelser og selvsagt i juridisk teori.

Som eksempel har man

– Høyesterett i Rt.1999, s. 408, som skulle løse en tvist om heving etter salg av borettslagsleilighet. Høyesteretts problem, var at overdragelse av en slik borett, ikke var regulert verken i avhendingsloven eller i kjøpsloven. Lovavdelingen hadde forutsatt at overdragelse av andel ble løst eller «alminnelige kontraktsrettslige prinsipper». Høyesterett løste deretter saken ved å vise til at;

«Jeg kan slutte meg til det Lovavdelingen her anfører. Jeg tilføyer at det ikke har så stor praktisk betydning at kjøpsloven ikke kommer direkte til anvendelse, da de sentrale bestemmelser i loven i stor grad er uttrykk for alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper.»

Det finnes ingen egen lov som lovfester alle prinsippene. Men de privatrettslige lovene kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven, avhendingsloven og bustadoppføringsloven er eksempler på lover som i stor grad er tuftet på alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper. Dette med unntak der for eksempel forbrukerhensyn har vært viktigere for lovgiver. Disse lovene gjelder kun bestemte typetilfeller av kontrakter. I alle andre tilfeller, som ikke er lovregulert, må man altså falle tilbake på de «alminnelige reglene». Men som for borettlagsleiligheten, ser man også i andre saker at domstolene ser både på prinsippene og på lover som «ligner» når et spørsmål skal løses. Dette blir da en metode.

Flyreiser er et slik eksempel. Det er ikke et kjøp etter forbrukerkjøpsloven, men kan eventuelt være en pakkereise etter pakkereiseloven. I en sak som ikke gjaldt en pakkereise, måtte domstolen avklare om det var et krav at man måtte reklamere etter en flyforsinkelse (gi selskapet melding), og i tilfellet hvor lang reklamasjonstid som skulle gjelde. Hva var i så fall «rimelig tid»?

– I LE-2018-175032 viste lagmannsretten til at flyreisen «anses som et obligasjonsrettslig forhold, der alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper gjelder: Kravet Nilsen har fremmet, har utspring i en kontrakt om flyreise som Nilsen har inngått med flyselskapet. Den forsinkelsen han ble utsatt for på reisen Bangkok-Oslo, utgjør slik sett et kontraktsbrudd fra flyselskapets side, og kravet på kompensasjon for forsinkelsen er dermed en misligholdsbeføyelse mot forsinkelsen.»

Det interessante med avgjørelsen, er at siden det var en forbruker involvert, så retten på hvilke reklamasjonsfrister som vanligvis gjelder på de lovregulerte områder for å utfylle kontrakten:

– «Etter lagmannsrettens syn er det også ved kompensasjon etter forordning 261/2004 – av hensyn til sammenhengen i regelverket – grunn til å se hen til forbrukerkjøpslovens reklamasjonsfrist. Det forbrukerkjøpsrettslige elementet ved kjøp av flyreiser er fremtredende, og det er i denne sammenhengen liten grunn til å skille mellom kjøp av varer og kjøp av en tjeneste som flyreiser»

Dette er altså nok et eksempel på at retten utvikler jussen ved å ta utgangspunkt i grunnprinsippene, her at man må reklamere innen rimelig tid dersom det foreligger et kontraktsbrudd. For å finne ut hva som var rimelig tid, så retten altså på tilsvarende lover innen forbrukerfeltet. 3 måneder var i ytterkant, og lagmannsretten falt ned på at;

«Etter lagmannsrettens syn vil en tomåneders frist i de aller fleste tilfeller være tilstrekkelig til å gi flypassasjerer tid til å fremme krav mot flyselskaper ved forsinket flyreise»

Der kontraktsparten er profesjonell, kan man i hvert fall ikke kan reklamere senere enn dette. Det er også vanlig å si at fristen skjerpes for profesjonelle parter, i forhold til forbrukere, jf. bl.a. Ot.prp.nr.66 (1990–1991) til avhendingsloven, side 117; «Ein må i større grad kunne krevje rask reklamasjon frå ein profesjonell enn frå ein forbrukar.»

Andre eksempler på alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper, er at avtaler skal holdes, at avtalen bare er bindende og har virkninger mellom partene, eller at man kan bare heve en avtale der kontraktsbruddet er vesentlig, altså ved vesentlig mislighold. Man må da ha et rimelig krav til å si seg fri fra kontrakten.

Det er også et alminnelig prinsipp, at kreditor kan kreve erstatning for kontraktsbrudd dersom debitor ikke yter etter avtalen. Dette kan man kalle kontraktsbruddsansvaret. Fly- saken ovenfor, er et godt eksempel på dette. Da gjelder det også et alminnelig krav om at kravsstiller må reklamere innen rimelig tid. Det begynner å bli ganske klargjort i rettspraksis at 2 måneder er innenfor, mens 3 måneder kan være for sent dersom det ikke er gode grunner til det. Profesjonelle må reklamere enda raskere.

Man sier gjerne også at de avtalerettslige ugyldighetsreglene er alminnelige avtalerettslige regler på tvers av ulike kontraktstyper. Lojalitetsprinsippet i kontraktsforhold, er at annet prinsipp som stadig får større betydning i rettspraksis. Det er klargjort gjennom utvikling i rettspraksis hva som ligger i dette.

Det er også uttrykk for et generelt prinsipp, at heving må erklæres, fordi dette er et påbud som har rettsvirkning først når det kommer frem til mottageren. Fra samme tidspunkt gjelder det et prinsipp om at den som urettmessig erklærer heving, har eller kan få et økonomisk ansvar for dette. Regelen kan også uttrykkes slik at rettsvillfarelse knyttet til egen forpliktelse i kontraktsforholdet ikke fritar for ansvar.

Et annet eksempel på et prinsipp man ikke finner i loven, er at man regnes for å ha ansvar for pengemangel. Mangler man penger til å oppfylle en kontrakt, er det altså ikke unnskyldelig. Leietageren som protesterer mot den inngåtte leieavtalen fordi hun er blakk, kommer altså ingen vei med det – i hvert fall ikke uten at det er tillatt ifølge avtalen.

Dersom man inngår en avtale om kjøp av en gjenstand eller typisk en tjeneste, vil ikke alle spørsmål være regulert i avtalen eller i noen lov. Da må man «falle tilbake» på bakgrunnsretten. Handler en forbruker en ting med en yrkesselger, vil bakgrunnsretten være forbrukerkjøpsloven. Dersom heller ikke en tolkning av loven løser spørsmålet, må man sammenligne mot de alminnelige obligasjonsrettslige prinsippene.

Oppsummert og forenklet kan man altså si at de obligasjonsretten inneholder verktøy man bør kjenne for å skrive en god kontrakt. Obligasjonsretten er også et nødvendig verktøy for å løse en juridisk problemstilling. Avtaler er ofte mangelfulle, og der man heller ikke har en lov å støtte seg til, må man ha metoder for å tolke seg frem til et riktig resultat. Det er derfor anbefalt at kontrakten er så klar som mulig, fordi det gir størst forutsigbarhet. Går det allikevel galt, finnes metodene der for å løse rettsspørsmålene.

Bilbrann – penger opp i røyk?

I  løpet av timene og dagene etter den dramatiske brannen i parkeringshuset på Stavanger lufthavn har det fremkommet flere uttalelser om skadene som oppsto i brannen, og følgene dette vil få for de som er involvert på en eller annen måte.

Blant disse finner vi svært mange bileiere, og noen har gitt uttrykk for bekymring rundt forsikringsoppgjøret etter brannskadene. 

En hjelpende hånd fra forsikringsselskapet?

Mange tegner kaskoforsikring eller delkaskoforsikring på bilen sin. De som har valgt dette vil, noe avhengig av innholdet i forsikringsavtalen, ha rett til leiebil ved bilbrann. Utover dette vil de ha en forsikring som erstatter skadene.

Et spørsmål er likevel hva slags erstatning en kaskoforsikring gir ved bilbrann, og hva konsekvensene er ved å benytte seg av sin bilforsikring.

Svaret på det første spørsmålet kan variere fra forsikring til forsikring. I noen tilfeller kan en erstatning på kaskoforsikring for en bilbrann der bilen er hinsides enhver reparasjon, være mindre enn man skulle ønske.

For det første: Dersom bilen kan repareres, vil forsikringsselskapene tilby det. Hvis reparasjon derimot er umulig, eller uforholdsmessig dyrt, vil forsikringsselskapet tilby en erstatning for «totalskade».

Hvordan erstatning for «totalskade» beregnes, vil være avhengig av vilkårene for din forsikringsavtale. En vanlig løsning er at du får erstattet hva det ville koste å kjøpe en tilsvarende bil – på skadetidspunktet. Det vil si at dersom du mistet en gammel Volkswagen i brannen, skal du få forsikringsoppgjør nok til å kjøpe en bruktbil av samme modell, og i samme tilstand. Tilsvarende gjelder dersom en ny Tesla gikk opp i røyk. Forsikringsselskapene har egne regler for hva som skjer med din bil ved totalskade, enten den er et utbrent vrak eller ikke.

En viktig konsekvens av å benytte seg av sin bilforsikring, er at du vil kunne få et bonustap. Bonustap oppstår sjeldent ved brannskader, men dette kan det være nyttig å få avklart overfor forsikringsselskapet før man velger å benytte forsikringen. Bonustap kan medføre at bilforsikring på din neste bil blir dyrere. Det kan derfor tenkes at det ikke alltid vil lønne seg å bruke forsikringen, fordi forsikringsselskapet ditt «spiser opp» erstatningen du får utbetalt gjennom økede priser på bilforsikringen din de kommende årene.

Erstatning etter andre regler

Brannen i parkeringshuset på Stavanger lufthavn har ført til at omfattende verdier er tapt. Etter en slik hendelse vil flere instanser gå grundig inn for å finne ut nøyaktig hva som har skjedd. De forsikringsselskapene som må ut med erstatning for bilene som er forsikret hos dem, vil se grundig på om noen kan holdes erstatningsrettslig ansvarlig, slik at de kan søke regress for sine utbetalinger.

Om det finnes noen som kan holdes erstatningsansvarlig er det for tidlig å si noe om. Dersom noen skulle vise seg å være erstatningsansvarlig, vil kravet mot vedkommende potensielt være veldig stort – så stort at det er en fare for at ikke alle kan få full erstatning for sine tap på grunn av konkurs, begrensninger i forsikringssum på ansvarsforsikring eller andre forhold.

Dersom for eksempel et større firma, for eksempel en bilprodusent, en større entreprenør eller et forsikringsselskap kan holdes erstatningsansvarlig for hele eller deler av skaden, kan dette være gode nyheter for alle som sitter igjen med et økonomisk tap i en eller annen størrelsesorden.

Blant disse finner vi de bileierne som ikke har noen kaskoforsikring. Egenandeler på kaskoforsikring vil da også kunne bli erstattet av vedkommende, og bonustap vil bli unngått for de bileierne som har benyttet sin kaskoforsikring, og selvsagt forsikringsselskapene.

Dersom man har rett på erstatning for skade på en bil, er utgangspunktet at du skal få erstattet ditt økonomiske tap. I praksis betyr dette at du skal få dekket reparasjonskostnader hvis reparasjon er mulig. Dersom reparasjon er umulig, skal man få erstatning som dekker kostnadene med å kjøpe en tilsvarende bil, i tilsvarende tilstand som den bilen som er tapt.

Forsikringsoppgjøret

For de som har aktuelle forsikringsdekninger, for eksempel delkasko- eller kaskoforsikring, vil det løpe en frist for å melde skaden til eget forsikringsselskap på ett år fra skaden inntraff.

Dersom du ikke har noen delkasko- eller kaskoforsikring på din bil, og du ønsker å se på mulighetene for å få erstatning, eller du har mottatt et utilstrekkelig tilbud om erstatning fra ditt forsikringsselskap, kan vi bistå deg med din sak.

Hva er fremtidsfullmakt?
En fremtidsfullmakt gir deg mulighet til selvbestemmelse, også etter at «hodet svikter». Den som lager en fullmakt, kalles fullmaktsgiver. Den som utpekes av fullmaktsgiver, kalles fullmektig.

Fullmaktens hovedtrekk

Fullmakten utformes generelt slik at fullmektigen skal håndtere løpende utgifter og inntekter, forvalte fast eiendom, kunne gi gaver eller forskudd på arv på dine vegne, eller det å håndtere helseopplysninger. Du kan også bestemme at fullmektig skal ha regnskaps- og opplysningsplikt overfor andre, eller så kan andre personlige preferanser fremgå av fullmakten. Det er også mulig å tidsbegrense fullmakten.

En fremtidsfullmakt slår først inn ved kognitiv svikt, og er etter vergemållovens § 78 definert som «en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten». En fremtidsfullmakt gjelder med andre ord bare der du er i live, i motsetning til et testament som gjelder etter at man er død.

Det er lurt å ta med en setning om at fullmakten trer i kraft, når lege har uttalt at du har fått et betydelig redusert kognitivt fungeringsnivå. Fastlegen bør med andre ord ha en bekreftet kopi av fullmakten, slik at fullmektig også kan kontaktes direkte ved behov. Fullmakten må ellers oppbevares privat av fullmaktsgiver og fullmektig, da det ikke finnes noe sentralt system.

En annen variant er det man kaller en «vedvarende fremtidsfullmakt». Da har man vanlig fullmakt som for eksempel gjelder allerede fra signaturdato, og den gjelder på vanlig måte mens fullmaktsgiver er ved «sine fulle fem». Hvis fullmakten i tillegg sier at den skal gjelde etter inntrådt sykdom som beskrevet i vergemålsloven § 78, vil man altså kalle det en vedvarende fremtidsfullmakt. Lovgiver har forutsatt at denne kombinasjonen skal være lovlig, ifølge Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) pkt. 10.2.4 avsnitt 7. Fordelen her er at fullmaktsgiver får «testet» ut fullmektigen, mens han ennå er ved «sine fulle fem».

Hvorfor fremtidsfullmakt?

Hovedargumentene for å lage en fremtidsfullmakt, er at du selv peker ut en person du stoler på som skal forvalte dine verdier. Da kan du bestemme både hvordan du ønsker verdiene forvaltet, og du kan definere dine personlige ønsker. Fremtidsfullmakten blir altså et skreddsydd privat alternativ til det å få oppnevnt offentlig verge. Det offentlige vil jo ikke kjenne dine spesielle ønsker, og vil «bare» forvalte verdiene gjennom bankinnskudd med ordinær avkastning. Har du et selskap, aksjer m.v. vil det altså være desto større grunn til å la andre enn det offentlige håndtere verdiene.

En fullmektig kan i prinsippet også kreve skifte av et uskiftet bo, ifølge Høyesterett (HR-2019-1758-A). Det å skreddersy fullmakten, innebærer at du på forhånd kan definere hva som er dine hovedinteresser. Det bør også gjøres, fordi det etter loven da skal gjøres en objektiv vurdering av om vergen er habil. Det å ha sagt noe om hva du ønsker på forhånd, og ved å begrunne hvorfor du ønsker det, kan det få betydning for om vergen du har utpekt anses som inhabil eller ikke.

Det er også anbefalt av lovavdelingen, som i en uttalelse 26.februar 2015 bl.a. sa; «Dersom vergen har et mandat som omfatter å bistå en person med å kreve skifte av uskifteboet, må vergen forsikre seg om at dette er i tråd med personens egne ønsker – så langt de kan klarlegges, jf. vergemålsloven § 33».
Med andre ord bør dine ønsker – for eksempel om å skifte boet – fremgå tydelig og godt begrunnet.

Gyldighet

En fremtidsfullmakt som fyller vilkårene i loven, er gyldig uten stadfesting fra Fylkesmannen. Etter vergemålsloven § 84 «kan» fullmektigen be om stadfestelse. En betingelse er at fullmakten er utløst, dvs. at det foreligger en form for kognitiv svikt.

Statens kartverk krever stadfestelse før tinglysning. Det kan også være enklere å bruke fullmakten overfor andre når den er blitt stadfestet.
Stadfestelse forutsetter ifølge Rettsdata Total (Forsberg:2018):

« Vgml. § 84 angir hvilken dokumentasjon som er nødvendig for at Fylkesmannen skal kunne ta stilling til om fremtidsfullmakten kan stadfestes eller ikke. Følgende må sendes inn:

– Fremtidsfullmakten i original
– Utfylt søknadsskjema (søknadsskjema er tilgjengelig på Fylkesmannen sine nettsider).
– Dokumentasjon på at fullmaktsgivers nærmeste pårørende er varslet om fremtidsfullmaktens innhold og ikrafttredelse. Denne dokumentasjonen skal være signert av de pårørende, og sendes inn sammen med søknadsskjemaet.
– Legeerklæring hvor det tas stilling til:
– Fullmaktsgivers diagnose
– Fullmaktsgivers evne til å ivareta egne interesser i økonomiske og personlige forhold
– Om en eventuell manglende evne til å ivareta egne interesser har sammenheng med vedkommendes diagnose
– Vurdering av fullmaktsgivers samtykkekompetanse når det gjelder personlige (herunder representasjon overfor offentlig myndighet) og økonomiske interesser.

I tillegg vil Fylkesmannen også be om at fullmektigen sørger for at lege oversender journalopplysninger/legeerklæring som gir Fylkesmannen informasjon om fullmaktsgiverens sinnstilstand på tidspunktet da fullmakten ble opprettet. Dette er særlig viktig i de situasjonene der fullmakten ble opprettet forholdsvis kort tid før den trer i kraft, eller der fullmaktsgiveren hadde en begynnende kognitiv svikt på opprettelsestidspunktet.»

Tilsvarende fremgår av vergemålsforskriften § 30 med videre henvisninger.

Advokat

Fremtidsfullmaktene er som regel kurante å sette opp etter maler fra for eksempel Fylkesmannen. Men der du har spesielle behov, bør ønskene kontrolleres nærmere opp mot lovens vilkår og formkrav, opp mot rettspraksis og opp mot for eksempel tolkningsuttalelser fra lovgiver. Som i livet ellers, kan små detaljer avgjøre om fullmakten faktisk får den virkning du ønsker, og klare formuleringer kan også forebygge fremtidige konflikter.

Har du fått en personskade på grunn av en yrkesskade, bilulykke eller en ulykke på fritiden? Her følger en oversikt over erstatningsordninger og ulykkesforsikringer som ofte kan gi deg erstatning.

I Norge er det forsikringsplikt for alle motorvogner, og det er objektivt erstatningsansvar for alle skader som er forårsaket av biler, eller som biler «gjer» – se bilansvarsloven § 4 (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-02-03). Det betyr at du, dersom du blir påkjørt, er passasjer i en bil som kolliderer, eller du selv kjører en bil som kolliderer, har et forsikringsselskap som er ansvarlig for personskaden din. Dersom du sitter igjen etter et slikt uhell med en personskade og et økonomisk tap uten at et forsikringsselskap har erstattet tapet ditt, bør du kontakte oss for en uforpliktende samtale om det.

Dersom du skader deg i en ulykke på jobb, eller du er eller har vært utsatt for noe på jobb som har gjort deg syk, kan skadene og tapet du har fått være en yrkesskade som skal erstattes etter yrkesskadeforsikringsloven. Alle norske arbeidsgivere har plikt til å tegne yrkesskadeforsikring. Dersom du blir ute av stand til å jobbe i kortere eller lengre tid, og du taper lønn i løpet av denne perioden, kan du kreve erstatning for tapet. Blir du varig ufør, eller du får en betydelig og varig medisinsk invaliditet, kan du kreve at din arbeidsgivers forsikringsselskap gir deg erstatning for det.

Du kan lese mer i yrkesskadeforsikringsloven her: (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-16-65?q=yrkesskadeforsikringsloven).

Dersom du blir påført en yrkesskade, har du også rett til en rekke ytelser fra NAV, ut fra hva slags situasjon du har blitt stilt i på grunn av yrkesskaden. Ytelsene omfatter støtte til helsetjenester, egen beregning for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, og menerstatning. Se folketrygdloven §13-2: (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-10#KAPITTEL_5-10).

De som er omfattet av statlig eller kommunal tariffavtale, Spekteravtalen eller andre tariffavtaler med tilsvarende yrkesskadeordninger, vil kunne ha rett til en erstatning fra arbeidsgiverens yrkesskadeforsikringsselskap dersom man får vedtak om menerstatning etter yrkesskade fra NAV, eller vedtak om uføretrygd med yrkesskadefordeler. Eksempler på hovedtariffavtaler der dette er aktuelt finner du her:

Dersom du blir utsatt for en ulykke på fritiden, eller på reise til eller fra jobb, kan en rekke erstatnings- og forsikringsordninger være aktuelle, avhengig av hvordan skaden oppsto.

Mange skader er omfattet av enkle reise- eller fritidsforsikringer, som kan dekke utgifter til medisinsk behandling, eller gi rett til menerstatning dersom du får en varig skade av noen art. Her bør man merke seg at mange slike forsikringer også kan gi erstatning for «små» skader, forutsatt at de er varige – for eksempel korsbåndsbrudd i kneet. Noen tegner også helseforsikringer, som gir gode erstatningsrettigheter dersom man er uheldig og blir skadet.

Mange har også forsikringsordninger for fritiden gjennom arbeidsgiver uten at man tenker over det – også disse kan erstatte behandlingsutgifter og gi rett på menerstatning. En del har også såkalte behandlingsforsikringer, som gir rett til å få betalt medisinsk behandling.

Utover rene forsikringsordninger finnes flere erstatningsordninger som kan være aktuelle, for eksempel Norsk Pasientskadeerstatning dersom man har fått en personskade på grunn av medisinsk feilbehandling. Se mer om dette her:

Avhengig av hva som er grunnen til at du ble skadd, kan det også tenkes at et firma, en kommune, staten eller en privatperson kan være erstatningsansvarlig for din skade etter alminnelige erstatningsrettslige regler, for eksempel arbeidsgiveransvaret i skadeerstatningsloven § 2-1 (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1969-06-13-26?q=skadeerstatningsloven) eller produktansvaret (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-12-23-104?q=produktansvarsloven).

Dersom du har blitt utsatt for en voldshendelse, kan du kreve erstatning fra den som har utført volden. Du kan eventuelt søke om å få ditt tap erstattet fra Kontoret for Voldsoffererstatning. Se mer om dette i voldsoffererstatningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-04-20-13?q=voldsoffererstatningsloven).

Hvis du mener du har et erstatningskrav på grunn av din skade, bør du melde fra til riktig instans så snart som mulig. Forsikringsselskaper vil noen ganger hevde at man har meldt en skade for sent på grunn av meldefristen i forsikringsavtaleloven § 18-5 (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-16-69?q=forsikringsavtaleloven), noen ganger feilaktig. Det er tilrådelig å få bistand fra advokat dersom du ikke får aksept for ditt krav om erstatning.